Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Foto av krill

Den største og mest vanlige krillen kalles norsk storkrill, Meganyctiphanes Norvegica. Den kan bli inntil 4,5 cm lang.

Krill

Krill

Av /Store norske leksikon ※.
Foto av krill

Antarktisk krill, Euphausia superba, er den dominerende arten i sørlige, antarktiske områder og blir 5–6 cm lang.

Foto av krill
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Krill er en orden av storkreps. De er marine, rekelignende krepsdyr som finnes i alle verdenshav. De er vanligvis 2–5 centimeter lange, og de har lysorganer langs undersiden av kroppen. Krill utgjør en meget viktig del av dyreplankton i Barentshavet, og er næring for fisk og andre dyr. Det drives også fangst av krill.

Faktaboks

Også kjent som
lyskreps
Vitenskapelig navn
Euphausiacea

Beskrivelse

Krill ligner reker men mangler "rekeknekken", og i motsetning til reker og andre tifotkreps er ingen av kroppsføttene omdannet til maxiller. De skiller seg også fra reker ved at alle åtte bein på brystpartet er like og togreinete svømmebein.

Levevis

Krillen spiser planteplankton og dyreplankton. De holder seg gjerne på dypt vann om dagen for å unngå predatorer, og vandrer til høyere vannlag om natten. Krillen kan opptre i tette svermer i de øvre vannlagene, slik at vannet ser rødlig eller brunt ut.

Utbredelse

Krill forekommer i alle verdenshav, og det er registrert 85 arter på verdensbasis. De er meget tallrike og spesielt vanlige i åpne havområder. Fra norske farvann er det kjent 11 arter.

Tre arter lever i norske farvann. Den største og mest vanlige kalles norsk storkrill (Meganyctiphanes norvegica) og kan bli inntil 4,5 cm lang. Den utgjør en viktig del av dyreplankton i Barentshavet hvor den er næring for fisk og andre dyr. De to andre artene er litt mindre: Thysanoessa inermis, 3,5 cm og Thysanoessa longicaudata 2 cm.

Den dominerende arten i sørlige, antarktiske områder er Euphausia superba, som blir 5–6 cm. Den har en sentral rolle i de antarktiske, marine næringskjedene og spises av fisk, fugl, inkludert pingviner, blekksprut, forskjellige arter av sel, og bardehvaler. De blir rundt seks til syv år gamle.

Bestand

I Norskehavet og Barentshavet er den årlige krillproduksjonen beregnet til ca. 287 millioner tonn.

Havforskningsinstituttet har undersøkt krillmengdene rundt Sør-Orknøyene, hvor biomassen beregnet til 8 millioner tonn i 2011 og 21 millioner tonn i 2012.

Før hvalfangsten begynte, ble det beregnet at hvalbestanden i Antarktis årlig konsumerte en krillmengde på 150–200 millioner tonn. Med de store fangster av bardehval, ble det konsumert mindre krill, men det ga mer mat til bestander av sel og pingviner.

Fangst

De særlig store forekomstene av krill i disse farvannene gir også grunnlaget for utnyttelse som menneskenæring. Næringsmessig står krill fullt på høyde med andre marine produkter og proteinrike landbruksprodukter. Det har pågått fiske i en rekke år under internasjonal overenskomst. Blant annet brukes krill i helsepreparater med høyt innhold av omega-3.

Fiske i Antarktis reguleres av CCAMLR (Convention on the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), opprettet i 1981.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Underrekke Crustacea krepsdyr
Overklasse Multicrustacea
Klasse Malacostraca storkrepser
Orden Euphausiacea lyskreps, krill, kril

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Euphausiacea
Artsdatabanken-ID
126
GBIF-ID
868

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg