Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 17
Denne versjonen ble publisert av Camilla Houeland 31. juli 2013. Artikkelen endret 324 tegn fra forrige versjon.

Nigeria, republikk i Vest-Afrika, ved Guineabukta, grenser i øst til Kamerun, i nordøst til Tsjad, i nord til Niger og i vest til Benin.

Nigeria er Afrikas mest folkerike stat med rundt 170 millioner mennesker. Det er over 200 etniske grupper med egne språk. De største og dominerende gruppene er yoruba, hausa og ibo. Engelsk er offisielt språk.

På grunn av sin folkemengde, militære styrke og økonomiske posisjon er Nigeria å betrakte som en av Afrikas stormakter, gjerne sammen med Sør-Afrika. Nigeria er Afrikas største oljeprodusent. Oljeinntektene har sterkt påvirket Nigerias utvikling, blant annet ved en betydelig modernisering av økonomien, men de er knyttet til omfattende korrupsjon. Jordbruk sysselsetter størsteparten av befolkningen, og landet hadde tidligere en betydelig eksport av jordbruksprodukter.

Etniske, religiøse og regionale motsetninger i landet er store, og har satt sitt preg på den politiske utviklingen. Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1960, har landet gjennomgått en rekke militærkupp og hatt 28 år med militærstyrer. I 1967 erklærte Iboene den østlige delen av Nigeria som selvstendig republikk under navnet Biafra. Etter tre års borgerkrig (Biafrakrigen 1967-70) ble området igjen innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden 1999 hatt fred og formelt demokrati, men er preget av en rekke konflikter, utbredt vold og gjennomføringen av valg har vært sterkt kritisert.

Navnet er avledet av elvenavnet Niger, av tuaregordet n'igherren, 'strømmende vann, flod'. Nasjonalsangen er Arise, O compatriots ('Reis dere, landsmenn').

Nigerias areal er omtrent tre ganger så stort som Storbritannia og landet strekker seg over flere ulike naturgeografiske områder. Nigerdeltaet ved Guineabukta er preget av mangrove-sump. Innenfor kystsletten vokser tropisk regnskog. Resten av området i sør-øst består i hovedsak av tett skog som vokser opp mot fjell og platå i Midtbeltet. På det sentrale Josplatået finnes rester av vulkaner, høyeste topp er på 1780 moh.

Også i øst, ved grensen til Kamerun, er det fjell. Her ligger Chappal Waddi, Nigerias høyeste fjell som strekker seg 2419 moh. Videre nordover er det savannesletter og helt i nord halvørken i Sahel. Vest-Afrikas viktigste elv, Niger, går igjennom landet og munner ut i Guineabukta gjennom det enorme Nigerdeltaet.

I nord fører klimaendringer og befolkingsvekst til ørkenspredning, som videre fører til press på land og konflikt mellom nomadiske grupper og fastboende, spesielt i Midtbeltet. I Nigerdeltaet har oljeutvinningen medført enorme miljøødeleggelser som truer dyre-, fisk og planteliv, og livsgrunnlaget til folk. Nigeria har to sesonger: våt (mai-oktober) og tørr (november-april).

Les mer om Geologi og landformer i Nigeria, Klima i Nigeria, Planteliv i Nigeria, Dyreliv i Nigeria.

Folketallet i 2012 ble beregnet til å være cirka 170 millioner, og Nigeria er Afrikas mest folkerike land med en befolkningsvekst på ca 2,5 %. Halvparten av nigerianerne bor i byer og befolkningen er veldig ung (44 % under 14 år).

De tre største og dominerende etnolingvistiske gruppene er yoruba i sør-vest (21 %), hausa i nord (20 %) og ibo i sør-øst (18 %). Hausaene i nord omtales ofte sammen med fulaniene (9 %). Ulike kilder oppgir ulikt antall språk (fra 200 til 500) og etniske grupper (200 til 250) i landet. Engelsk er offisielt språk. Ressurser og rikdom er ekstremt ulikt fordelt mellom og internt i regioner. Både andelen fattige og antallet absolutt fattige øker. Andelen som lever for mindre enn 1 USD per dag, økte fra 52 % til 62 % mellom 2004 til 2010. Konservative anslag gir 21 % arbeidsledighet.

Nigerianere omtaler gjerne seg selv som sterkt religiøse. Omtrent 50 % er sunnimuslimer, i hovedsak i nord og blant yorubaer, og omtrent 40 % er kristne, resten tilhører lokale religioner.

Les mer om Nigerias befolkning.

Nigeria er en republikk og har siden 1999 vært et konstitusjonelt demokrati, med valg hvert fjerde år, sist i 2011. Perioden etter 1999 omtales som Den fjerde republikken, og er den lengste perioden med sivilt styre i Nigerias uavhengige historie. Valgene har vært preget av vold og korrupsjon, men valget i 2011 anses som en forbedring.

Nigeria har et sterkt føderalt system, med 36 delstater styrt av folkevalgte guvernører. Regionale, religiøse og etniske identiteter er sterkt politisert. Korrupsjon er en utbredt del av nigeriansk politikk.

President Goodluck Jonathan vant presidentvalget i 2011 for PDP (The People's Democratic Party), men har sittet som president siden hans forgjenger, Umaru Yar'Adua, døde i 2010. Maktbalanse mellom nord og sør i landets og PDP's styre anses som viktig for landets politiske stabilitet.

Nigeria er en afrikansk stormakt politisk, økonomisk og militært, og spiller en sentral rolle på kontinentet og i regionen, spesielt gjennom Den afrikanske unionen (AU) og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS). På grunn av landets oljeressurser, størrelse og rolle i krigen mot terror, er landet høyt prioritert av bl.a. USA.

Les mer om Nigerias politiske system.

De eldste funn av mennesker territoriet som i dag utgjør Nigeria, dateres til år 9000 f.Kr. Fra jeger- og sankesamfunn, vokste det gradvis fram jordbruksbaserte bosteder i løpet av det første årtusenet e.Kr. Bystater vokste fram i hausa- og yorubaområder. I Nord handlet de med arabere, som introduserte Islam til Nord-Nigeria rundt 1100-1500 e.Kr. Islam var lenge en elitereligion, men Sokotokalifatet begynte tidlig på 1800-tallet å spre islam til vanlige folk i Nord-Nigeria.

Gull og slaver var sentralt i handel med Europa og Midtøsten fra det andre årtusen e.Kr. Storbritannia forbød slaveri i 1807. Slavehandel fortsatte imidlertid mellom Nord og Sør i landet. Britene økte deretter sin interesse i Nigeria, ikke minst på grunn av palmeolje og andre råvarer til europeisk industri. Midt på 1800-tallet startet de første misjonærene sitt virke, og kristendommen spredtes gradvis i sørlige Nigeria. Lagos ble annektert som britisk koloni i 1862, og koloniseringen av landet tok form med endelig overtakelse av de viktigste byene i nord i 1903. Det ble deretter innført forbud mot slaver i hele det geografiske området som i dag tilsvarer Nigeria. Britene styrte etter prinsippet om indirekte styre, der selektive deler av tradisjonelle styreformer ble beholdt lokalt, men var underlagt britisk administrativt styre.

Motstand mot kolonisering og imperialisme var lenge fragmentert. Mer samlede former for motstand og nigeriansk frigjøring skjøt fart fra tidlig 1900, der student- og fagorganisasjoner stod sentralt. I 1960 ble Nigeria selvstendig. Også nyere historie er preget av vold og konflikter, basert på sosioøkonomiske spørsmål, blandet med etniske, regionale og religiøse over- og undertoner. I 1966 var det første nigerianske statskuppet. Kuppet, som var ledet av iboer, ble tett fulgt av et hausa-dominert motkupp. Iboene erklærte det sørstlige område av Nigeria, Biafra, som selvstendig stat i 1967. Biafra-krigen som fulgte varte til 1970, da Biafra kapitulerte og igjen ble innlemmet i Nigeria. Nigeria har siden frigjøringen hatt til sammen 28 år under ulike diktaturer. Siden 1999 har Nigeria hatt sammenhengende sivilt styre basert på valg.

Enorme oljeressurser har preget landets historie siden det første funnet ble gjort i 1956. Oljen bærer med seg enorme verdier, som er utnyttet og ofte misbrukt av den politisk eliten. Kombinert med dårlig utbygde institusjoner, har oljeressursene blitt brukt til å underbygge konfliktlinjer mellom regioner, og vært forbundet med korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Nigerdeltaet, hvor olje-ressursene i hovedsak befinner seg, har spesielt siden 1990 vært preget av voldelige konflikter. Lokalsamfunnsaktører har på lovlig og ulovlig vis kjempet mot oljeselskap for rettigheter til land, kompensasjon for oljesøl og menneskerettigheter. I 1995, under Abacha-regimet, ble 9 menneskerettighets­aktivister hengt, med Ken Saro-Wiva som den mest kjente av disse. Voldsnivået i Nigerdeltaet har gått ned etter amnesti-avtalen mellom militsgrupper og myndigheter under President Yar' Adua i 2009, men området er fremdeles ustabilt. Etter 2011 har konflikter i Nord blusset opp, manifestert spesielt gjennom den islamistiske terrorgruppen Boko Haram.

Les mer om Nigerias historie

De enorme petroleumsressursene i Nigeria er interessante for norsk næringsliv, spesielt i olje- og maritim sektor. Statoil etablerte seg i Nigeria i 1992. Sikkerhetssituasjonen og korrupsjon gjør at flere bedrifter nedprioriterer engasjement i Nigeria. Norge eksporterer petroleumstjenester og fisk til Nigeria.

Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Nigeria etter frigjøringen i 1960. Det ble opprettet ambassade i daværende hovedstad og økonomisk sentrum, Lagos, i 1962. Den flyttet til den nye hovedstaden Abuja i 2003.

Den brutale Biafrakrigen med omfattende hungersnød førte til sterkt engasjement og det som regnes som den første massive innsamlingsaksjonen i Norge, med Kirkens Nødhjelp i spissen. I dag er det moderat bistandssamarbeid til Nigeria, med fokus på regionale konfliktspørsmål, petroleum, styresett, menneskerettigheter, helse og arbeid mot korrupsjon.