savanne

De gressartene som preger savannen, tåler perioder med tørke. De krever høye temperaturer og rikelig med sollys, og under disse forholdene kan de vokse svært raskt. Gressartene dette gjelder kalles av og til for «C4-gress». Det skyldes at disse gressartene utnytter en spesiell variant av fotosyntesen som kalles C4-fotosyntese. Dette gir gresset vekstegenskaper som er med på å forme miljøet på savannen.

I tropisk og subtropisk skog danner trekronene et tettere dekke enn på savannen, slik at nokså lite sollys slipper ned til bakken. Dermed kan ikke savannegresset vokse. Noen eksperter trekker skillet mellom savanne og skog ut fra om det vokser C4-gress på bakken eller ikke. Andre skjelner mellom savanne og skog ut fra hvor stor prosent av arealet som er dekket av trekroner.

Trærne i savanneområder er gjerne arter som tåler tørkeperioder og brann forholdsvis godt. Noen arter av akasier er for eksempel karakteristiske for den afrikanske savannen. Hvor mye trær som vokser på savanner, varier veldig. På noen typer savanne står trestammene tett, slik at savannen ligner en god del på en skog. Det som skiller slike områder fra skog er ikke nødvendigvis hvor stor avstanden er mellom trestammene. Det avgjørende kan være at hver av trekronene er så liten eller så åpen at nok lys slipper gjennom til at savannegresset vokser godt på bakken.

Savanne kan også ha svært få og spredte trær, eller bare spredte busker. Selv om savanne særlig forbindes med kombinasjonen av gress og trær, er det også vanlig å kalle områder helt uten trær og busker for savanne, så lenge det typiske savannegresset gror der.

Karakteristisk for savannene er store antall beitende dyr, i Afrika for eksempel gnu, sebra og antiloper. Serengeti i Tanzania og Maasai Mara i Kenya er berømt for den storstilte migrasjonen av gnu som følger regnet og planteveksten. Planteeterne på den afrikanske savannen er byttedyr for rovdyr og åtseletere som løver, leoparder, hyener og sjakaler. Videre finnes strutser som er verdens største fugler, og utpreget megafauna som savanneelefant, sjiraffer og neshorn. Mangfoldet av mindre pattedyr, fugler og andre dyregrupper som insekter er også stort. Termitter med sine tuer setter tydelig preg på savannelandskapet både i Afrika og i andre verdensdeler.

Nest etter Afrika er det særlig i det sørlige Asia man i dag finner savanne med virkelig store landdyr som asiatisk elefant og tiger. Savannene i Sør-Amerika og Australia har ikke tilsvarende store pattedyr. I Sør-Amerika er maurslukere, beltedyr og stornandu særpregede arter som finnes i savanneområder. På savanne i Australia finnes blant annet kenguruer, emu og dingo, og mange innførte arter som for eksempel hest.

Savanne er mye brukt som beite for storfe, både i moderne kommersiell drift og mer tradisjonelle driftsformer. Afrikanske gjeterfolk som masaiene har lange tradisjoner for å leve av kveghold på savannen.

Savanne forekommer i tropene og like nord og sør for tropene. Nærmest ekvator regner det mye, og tropisk regnskog er dermed den naturlige vegetasjonen i lavlandet. Områdene med savanne ligger typisk litt lenger sør eller nord.

Klimaet avgrenser hvor det kan oppstå savanne. Blir klimaet for tørt eller kaldt kan ikke savannegresset vokse, og regner det for mye vil skog lettere kunne ta over. En av klimatypene som defineres i Köppens klimaklassifikasjon, er såkalt savanneklima. Dette kjennetegnes ved høye temperaturer og veksling mellom en markert tørketid og en regntid med ganske mye nedbør. Det er likevel ikke slik at utbredelsen av savanne sammenfaller perfekt med Köppens savanneklima. En av faktorene som også spiller inn, er hvor fruktbart jordsmonnet i området er.

Senere års forskning tyder dessuten på at enten skog eller savanne kan være alternative tilstander for ett og samme område, selv med det samme klimaet. Hver av vegetasjonstypene kan se ut til å ha en slags selvforsterkende mekanismer, som motvirker endring fra den ene typen til den andre:

• Savannegresset har svært kraftig vekst i regntiden og danner mye ny biomasse. Når gresset så tørker inn i tørketiden, ligger forholdene til rette for brann. Disse brannene hindrer trær i å ta over miljøet og danne skog.
• Det skyggefulle miljøet i skogen hindrer savannegresset i å etablere seg. Samtidig beskytter skyggen mot fordamping og uttørking og beskytter slik mot brann.

Menneskelig aktivitet kan påvirke fordelingen mellom savanne og skog på flere måter, blant annet gjennom globale klimaendringer. Mennesker virker også inn på utbredelsen av savanne ved for eksempel å hogge skog, stifte gressbranner og jakte på beitende dyr.

Ordet savanne brukes av og til på andre måter enn i denne artikkelen. Det brukes noen ganger også om vegetasjonstyper i områder med temperert klima, gjerne med en kombinasjon av gress og spredte trær. I deler av Nord-Amerika er det bestemte vegetasjonstyper som lokalt er kjent som «savanne» (savanna).

• savanneklima
• gress
• biom

• Ratnam, Jayashree, med flere (2011). «When is a ‘forest’ a savanna, and why does it matter?» Global Ecology and Biogeography.
• Beerling, David J. og Osborne, Colin P. (2006). «The origin of the savanna biome». Global change biology, 12 (11), 2023–2031.
• Lehmann, Caroline E.R. med flere (2011) «Deciphering the distribution of the savanna biome». New Phytologist.
• Staver, Ann Carla med flere (2011). «The global extent and determinants of savanna and forest as alternative biome states». Science.