Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller fire år til de er 15 år og har fullført ungdomsskolen. Ifølge UNESCO fullfører 71 prosent av barna barneskolen og 47 prosent ungdomsskolen (2018). Videregående skole er treårig. Ghana har 16 offentlige universiteter, 10 offentlige tekniske universiteter, en rekke private universiteter og mange høyskoler og polytekniske institusjoner. University of Ghana i Accra (grunnlagt i 1948), Kwame Nkrumah University of Science and Technology i Kumasi (1951) og University of Cape Coast (1962) er blant de mest kjente høyere utdanningsinstitusjoner i landet.
Det er to store dagsaviser, begge på engelsk og statseide, og flere større ukeaviser. Private aviser fremfører ofte kritikk av regjeringens politikk. Ghanas medier er i dag blant de frieste i Afrika.
Det statlige kringskastingsselskapet, Ghana Broadcasting Corporation, GBC, har radio- og fjernsynsssendinger på flere språk. Det finnes en rekke private radio- og fjernsynskanaler i landet.
Fremstående ghanesiske romanforfattere er Joseph Ephraim Casely Hayford (1866–1930), Ayi Kwei Armah (1939–), Ama Ata Aidoo (1942–) og Nii Ayikwei Parkes (1974–). Viktige dramatikere og poeter er Joe de Graft (1924–1978) og Efua Sutherland (1924–1996). Forfatteren og billedkunstneren Meshack Asare (1945–) har bidratt sterkt til å gi barnebøker en fremtredende posisjon.
Tradisjonelt ghanesisk teater har sine røtter i muntlig fortellerkultur og rituelle danseformer knyttet til større dramaer med mytologisk innhold. Aboakyer, jegerdyr-festivalen i Winneba, inneholder mange forskjellige elementer, slik som dans, musikk og opptog med blant annet elementer av transvestittisme. En moderne dramatikk har vokst frem på bakgrunn av de tradisjonelle fortellerformene, blant annet gjennom arbeidet til Efua Sutherland. Ved universitetet i Accra foregår det avansert teaterforskning.
Ghanas varierte folkemusikk kan følges tilbake til 1000-tallet. Hovedinstrumenter er blant annet tromme, rasle, xylofon, bjelle, horn, fløyte, harpelutt og siter. Trommemusikk uttrykker høvdingverdighet og makt. Tradisjonell ghanesisk musikk ble overført gjennom muntlig tradisjon der rytme er sentralt, og språk og dans tett knyttet opp mot musikken. Tilskuerne er ikke atskilt fra artistene og melodiene er ofte korte og musikken repetitiv. Hver folkegruppe har sin egen musikk.
Highlife særlig med gitarbaserte band og stort sceneshow har hentet inspirasjon blant annet fra tradisjonell musikk, jazz, blues og swing. I Accra er highlife, lokal reggae og amerikansk svart pop mest utbredt, og gitarbasert highlife er populært i rurale strøk. Sjangeren hiplife er en blanding av highlife og vestlig hiphop, og danses til.
Ghanesiske artister som sangeren og sangskriveren Rocky Dawuni (1969–) og hiphop-artisten Sarkodie alias Michael Owusu Addo (1988–) har hatt internasjonal suksess.
En av de første internasjonalt kjente ghanesiske filmene var ’I Told You So’ fra 1970. Mange ghanesiske filmer samproduseres med Nollywood (nigeriansk filmindustri).
Ghana har mange kunstformer som typisk er håndlaget med enkle redskaper og ulike adinkrasymboler med egne betydninger. Disse er påsydd klær ellet skåret inn i tre. Mye av kunsten er i tre, som ansiktsmasker, dyrefigurer og kunstnerisk utformede møbler. Smykker med perler av glass, leire eller stein brukes rundt hals, håndledd, ankel eller hofte eller som ørering.
Fotball er den mest populære sportsgrenen, fulgt av friidrett, basketball og bryting.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.