Sandefjord kommune i Vestfold fylke omfatter de tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke. Som et ledd i regjeringens Solbergs kommunereform overleverte ordførerne fra disse kommunene 6. februar 2015 en søknad til kommunalministeren om å slå seg sammen til Sandefjord kommune. Sammenslåingen ble vedtatt i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Med dette er Sandefjord den nest største kommunen i Vestfold i areal etter Larvik, men i folketall den klart største kommunen.
Mot vest grenser kommunen til Larvik og Lardal, mot nord til Re og Tønsberg og mot øst til Nøtterøy og Tjøme. Kommunens kystlinje på i alt cirka160 km går fra Vestfjorden i nord til Sandefjordsfjorden i sør. Kommunen omfatter også 124 øyer. Bysenteret ligger innerst i Sandefjordsfjorden.
Natur
Berggrunnen består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter. Vestfoldraet strekker seg gjennom hele midtre del av kommunen fra nordøst til sørvest og demmer opp blant annet Goksjø (28 moh). Utenfor raet er det store avsetninger av sand- og leirjord. Innenfor raet er det mest leirjord. I nord er landskapet preget av lave skogkledde åser og mindre dalfører. For øvrig er det store områder med sletter. Brånafjell (399 moh), nord for tettstedet Høyjord, er kommunens høyeste punkt.
Kommunen har 15 naturvernområder: Dalaåsen (bøkeskog), Flisefyr-Hidalen (skog), Veggermyra og Nordre Skarsholttjønn (begge myrer), Langø og Bøkemoa (begge landskapsvernområder), Robergvannet og Akersvannet (begge våtmarker), Melsom (plante- og dyrefredningsområde), Napperødtjern (myr, sumpskog), Fokserød (bøkeskog), Holtan (plantefredningsområde), Vøra (geologi), Strandvika (sumpskog) og Hemskilen, også i Larvik kommune (våtmark). Vøra naturminne er et svaberg med syenittpegmatittganger, som ble opprettet i 1984.
Bosetning
Praktisk talt hele området mellom kysten og E18, som følger toppen av det store raet, er tett bebygd. I Sandefjord som er administrasjonssenteret og eneste by i kommunen, bodde det 42 650 innbyggere i 2015. Dette utgjorde 69,3 prosent av kommunens befolkning. Tettstedet strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. I kommunen er det ytterligere seks tettsteder (antall innbyggere i 2015 i parentes): Stokke (3 291), Andebu (2133), Melsomvik (2 071), Kodal (960), Fossnes (521) og Høyjord (358). Det var bare 15,5 prosent av kommunens bolkning som ikke bodde i tettsteder. Langs kysten og på øyene utenfor kysten er det mer enn 2 000 feriehus. I Larvik kommune ligger en eksklave, Himberg, som hører til Sandefjord kommune
Næringsliv
Kommunen har variert industri, herunder kjemisk og grafisk industri, samt verksted-, tre- og næringsmiddelindustri og rederivirksomhet. Malingsfabrikken Jotun A/S som ble etablert i 1926, er Vestfolds største private bedrift. Jotunkonsernet har i alt 65 selskaper og 40 produksjonsanlegg på alle kontinenter med mer enn 9 800 ansatte. Av disse arbeider cirka 800 personer på Gimle i Sandefjord, hvor selskapets hovedkontor er lokalisert. Bortsett fra fergetrafikken til og fra Strømstad er det få skipsanløp i byens havn. Sandefjord er en betydelig landbrukskommune med hovedvekt på korndyrking, samt en del potet- og grønnsakdyrking. Storfe-, svine- og hønsehold er også viktig. I den nordlige delen av kommunen er det betydelig skogavvirkning. I Vestfold er det bare kommunene Larvik og Lardal som har en større skogavvirkning.
Sandefjords Blad som utkommer seks dager i uken, hadde i 2015 et opplag på 10 917.
Samferdsel
Sandefjord har gode kommunikasjoner. Vestfoldbanen har tre stasjoner i kommunen: Vest for tettstedet Stokke, Torp Sandefjord lufthavn og bysenteret i Sandefjord.
E18 krysser kommunen vest for tettstedene Stokke og Sandefjord. Fra nord til sør er de viktigste avkjøringene fra E18: Fra Hesbykrysset (i Tønsberg kommune) fører Fv. 312 nordøstover til Andebu og Høyjord og videre til Re og østover til tettstedet Sem. Fra Borgekrysset fører Fv. 560 til Fossnes i nordvest og til Stokke i sørøst. Fra Tassebekk-krysset går Fv. 557 til Stokke i nordøst. Fra Fokserødkrysset går en egen del av E18 (tidligere Torpveien) til Torp Sandefjord lufthavn. Øst for E18 går Fv. 256 gjennom hele kommunen.
Fv. 303 går krysser hele kommunen: Fra Tønsberg og gjennom tettstedene Stokke og Sandefjord til Larvik. Fra Torp Sandefjord lufthavn er det direkte rutefly til fem byer i Norge og 23 byer i ti andre europeiske land. Det er fergeforbindelse mellom Strømstad og Sandefjord. Om sommeren går det ferge mellom Engø, Sandefjord og Vestgården og Tangen på Veierland.
Historikk og kultur
De eldste funnene i kommunen er fra yngre steinalder og er således cirka 4 000 år gamle. Det dreier seg om funn av redskaper, i hovedsak økser laget av flint og lokale steinsorter. Det er gjort tallrike funn fra bronsealder og vikingtid. Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 ved Gokstadhaugen like nordøst for sentrum og er nå plassert i Vikingskipshuset på Bygdøy. Gokstadhaugen er et historisk område med gravhaug, informasjonstavler og park. Miljøskipet Gaia ble bygd som en fullskalakopi av Gokstadskipet i 1989–90. Det har base i Gaiahallen ved Huvikslippen. Det er to steinsettinger på Elgesem og et helleristningsfelt på Jåberg fra folkevandringstiden (rundt 500 evt).
Kommunen har fire kirker fra middelalderen. Høyjord kirke er Vestfolds eneste stavkirke. Den har rester av dekorasjoner fra middelalderen og på spiret en bronsefløy fra 1200-tallet. Kirkeskipet antas oppført på 1300-tallet. Kirken er en av tre stavkirker i Norge som har midtstolpe som bærende konstruksjon. Midtstolpen symboliserer Kristus. De tre andre kirkene i fylket fra denne perioden er steinkirker, alle fra 1100-tallet. Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein. Den ble restaurert i 1917 og 1953. Prekestolen i Skjee kirke er fra 1604, da kirken ble ombygd. Altertavlen er fra cirka 1770. Ytterligere ombygging av kirken fant sted i 1846. Andebu kirke har Norges eldste bevarte kirkebok (fra 1623). Altertavlen og prekestolen er i renessansestil. Kirken er blant de cirka 360 kirkene i landet hvor det ble holdt valg til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Slike valg ble også holdt i Sandar kirke i tettstedet Sandefjord. Dette er en trekirke og som ble bygd i 1792 på ruinene av en middelalderkirke fra 1200-tallet.
Havna i tettstedet Sandefjord var allerede i 1680 et ladested. Byen ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje. I 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter, men var alt fra 1837 bykommune. Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveier. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet i 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis. Sandefjord ble da den førende hvalfangstby inntil norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene. Hvalfangstmuseet i Sandefjord er Europas eneste spesialmuseum for hval og hvalfangst. Museet er en del av Vestfoldmuseene IKS, som har administrasjonssenter i Sandefjord. "Southern Actor" er den eneste hvalbåten fra den moderne hvalfangstperioden som er i original stand. Den ble bygd i 1950 og har vært i Sandefjord siden 1989. Om sommeren er det mulig å gå ombord i båten, og det kan bestilles turer for grupper.
En moderne regulering av byens sentrum ble gjennomført etter en bybrann i 1900 da kirke, skole og 55 hus brant ned. Fra den tid stammer sentrumsreguleringen med aksen fra jernbanestasjonen til hvalfangstmonumentet i Badeparken langs byens indre havn. Sandefjord rådhus, med blant annet teater-, kino- og konsertsal, er fra 1975. Sandefjord kirke er en langkirke i tegl fra 1903, tegnet av Carl Michalsen med altertavle av Dagfin Werenskiold (1963). På østsiden av Sandefjordsfjorden ligger byhavna og et industriområde, hvor blant annet Framnæs Mek. Værksted lå (nedlagt i 1987). Her ble skoleskipet Christian Radich bygd.
I Stokke finnes et bygdetun, som er Vestfolds eldste bygdemuseum, etablert i 1978.
Oslofjord Convention Center (tidligere Brunstad) i Melsomvik er et konferansesenter som ble bygd i 2003. Det eies av Den Kristelige Menighet (Smiths Venner).
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger. Signo kompetansesenter i Andebu gir undervisning for døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord eies av Vestfold fylkeskommune. Nestor (tidligere Norsk Senter for Seniorutvikling) er lokalisert i Melsomvik og Gjennestad Gartnerskole i Stokke.
Sandefjord hører til Sør-Øst politidistrikt, Sandefjord tingrett og Agder lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Vestfold regionråd sammen med Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Larvik, Nøtterøy, Re, Tjøme og Tønsberg.
Sandefjord kommune tilsvarer de ti soknene Andebu, Arnadal, Bugården, Høyjord, Kodal, Sandar, Sandefjord, Skjee, Stokke og Vesterøy i Sandefjord prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
For statistiske formål er Sandefjord kommune inndelt i 17 delområder med til sammen 165 grunnkretser.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandefjord til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.
Kommunevåpenet
Den heraldiske beskrivelsen av kommunevåpenet ”Mot og styrke” som ble godkjent i statsråd 9. september 2016, er: I gull, en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart. Motivet er inspirert av den nye kommunens fremste landemerke, hvalfangstmonumentet. I søknaden fra de tre tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke om dette våpenet het det således: "Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst."