Absalon (biskop)

Absalon var sønn av Asser Rig og bror av Esbern Snare, og tilhørte slekten Hvide. Han studerte ved universitetet i Paris og ble deretter rådgiver for sin barndomsvenn kong Valdemar 1 den store.

Absalon var drivkraften i den politikk som gjorde Danmark til ledende østersjømakt i nesten 100 år. De vendiske sjørøvere som holdt til i Pommern, søkte å vinne fotfeste på Sjælland, men Absalon slo dem i 1159, og tok deres faste borg Arkona på Rügen. I 1167 grunnla Absalon en borg i fiskerleiet Hafn; omkring borgen vokste København frem. Rester av borgen er nå synlige under Christiansborg. I 1171 sluttet han overenskomsten «den sjællandske kirkerett» og var medarbeider på den skånske kirkelov som erkebiskop Eskil hadde gitt i 1162. I 1177 ble han selv erkebiskop i Lund, men fikk pavens tillatelse til å beholde også Roskilde bispestol.

Som kirkens leder var Absalon meget virksom og sterkt preget av gregorianismen; den kirkelige politikken til pave Gregor 7. Absalon utarbeidet kirkelige lover, og ville blant annet reformere munkevesenet og skjerpe sølibatet. Da han forsøkte å innføre bispetienden, gjorde de skånske bøndene opprør, men ble kuet av kong Valdemar.

Absalon interesserte seg sterkt for Danmarks historie, og det var på hans oppfordring at Sven Aggesen og Saxo skrev sine verker. Saxo fremstiller Absalon som tidens store førerpersonlighet.

I 1902 ble Vilhelm Bissens rytterstatue av Absalon reist på Højbroplads i København. I Københavns rådhus er det en Absalon-statue i forgylt drevet kobber.

• Danmarks historie
• Slekten Hvide

• Absalon hos Store danske leksikon