Agderposten

Agderposten publiserer på de ulike digitale flater, og begynte med nettavis i 1998. Avisen produserer jevnlig flere podkaster, blant annet fotballpodkasten «på ball». Ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening hadde avisen i fjerde kvartal 2023 gjennomsnittlig 42 996 daglige lesere på nett og papir.

Avisen ble grunnlagt av Jens Svendsen, som satt som redaktør og eier fra 1874 til 1919. Høyesterettsadvokat og venstrepolitiker Christian Stray ble deleier i Agderposten 1936, men ble etter hvert eneeier.

Agderposten var Venstre-avis frem til partisplittelsen i 1972. Deretter fulgte den en tid Det Nye Folkepartiet, for så å følge en uavhengig liberal linje.

Agderposten ble til i 1870-årene i skyggen av Aust-Agders eldste avis, den konservative Vestlandske Tidende. Som de fleste avisgründere den gang var stifteren av Agderposten lærer, inspirert av Venstre-mannen og grundtvigianeren Viggo Ullmann. Ullmann startet folkehøyskole i Austre Moland, med Jens Svendsen og flere andre sørlandsredaktører under sitt frilynte kateter.

Lærer Svendsen startet avis under enkle forhold, med kone og små barn. Som ventet ble det harde tider, ikke minst etter den store bankskandalen som rystet Arendal i 1886. Ved å legge vekt på bygdene klarte Agderposten seg på et vis, i konkurranse med den velstående byavisen Vestlandske Tidende. Fra det hold, med religiøs-konservative kretser i spissen, måtte Svendsen tåle hard kritikk for sin frilynte holdning. Hans mål med avisen var å vekke samfunnsånden gjennom folkeopplysning.

De linjer Svendsen trakk opp i de 45 årene han satt ved roret, har fulgt avisen under skiftende redaktører, og under sin markante eier og styreformann fra 1936, Christian Stray. Han ledet avisen med drivende kraft i 45 år. Med bakgrunn som politisk medarbeider i Norske Intelligenssedler, lot han sine meninger og sentrale posisjon i Venstre prege Agderposten.

Agderpostens økonomiske situasjon ble vanskelig utover i 1930-årene, men bedret seg da Stray overtok. Avisen kom ut under andre verdenskrig, mens konkurrentene måtte innstille. I 1947 sto Stray for en strategisk omlegging som for alvor gjorde Agderposten til fylkets største avis. Den hadde vært ettermiddagsavis i 73 år og ble på kort varsel morgenavis. Avisen som bare hadde om lag 100 abonnenter de første årene, nådde 26 000 da avisen rundet 130 år.

Gründerfamilien gikk ut av avisen i 1920-årene. Etterpå ledet Stray-familien bedriften i tre generasjoner. Agderposten ble omdannet til mediekonsern – Agderposten Medier AS, som etter hvert overtok som eier av Grimstad Adressetidende, Lillesands-Posten, Vennesla Tidende, Lindesnes og Lister. Agderposten Medier AS gikk i 2019 sammen med Polaris Media og dannet Polaris Media Agder (senere omdøpt til Polaris Media Sør).

Til og med 2015 gjelder opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

• Første nummer: 31. juli 1874.
• Overgang til tabloidformat i 2004

• Norsk presses historie
• Grimstad Adressetidende
• Lillesands-Posten
• Vennesla Tidende

• Agderposten