Ales Bjaljatski

Bjaljatski ble født av belarusiske foreldre i Vjartsilja i den autonome sovjetrepublikken Karelia. De flyttet snart tilbake til Belarus, som på den tiden også var en republikk i Sovjetunionen. Her tok han etter hvert en doktorgrad i litteratur ved Det belarusiske vitenskapsakademiet i Minsk.

Bjaljatski var en aktiv forkjemper for belarusisk kultur under perestrojka og var en av frontmennene for den lokale litterære grupperinga «Tutejsjija» («De lokale») som ble stiftet i 1986. Fra 1989 til 1998 ledet han Maksim Bahdanovitsj-museet i Minsk, og var med på å gjøre det til et sentrum for belarusisk kultur.

Fra 1988 var han også med i organisasjonskomiteen til Den belarusiske folkefronten, den viktigste politiske drivkraften for belarusisk uavhengighet i de siste årene av Sovjetunionens eksistens. Han representerte Folkefronten da han satt i Minsk byråd i perioden 1991–1995.

Etter at Aleksandr Lukasjenko kom til makta i Belarus i 1994, har Bjaljatski konsentrert seg om arbeidet for menneskerettigheter. Siden 1997 har han ledet menneskerettighetssenteret Vjasna («Våren»). Senteret ble stiftet i perioden med massedemonstrasjoner mot Lukasjenkos folkeavstemning om grunnlovsendringer i 1996. Det startet som en støttegruppe for arresterte demonstranter og deres familier. Siden den gang har Vjasna markert seg som en av de viktigste menneskerettighetsorganisasjonene i Belarus, og har etablert regionale kontorer i landets viktigste byer.

Bjaljatski har også spilt en sentral rolle i det belarusiske sivilsamfunnet for øvrig, i ledelsen til Forsamlinga av belarusiske demokratiske ikke-statlige organisasjoner og Folkefronten, og som medlem i Forfatterforeninga og det belarusiske PEN-senteret. Han har etter hvert også fått stor betydning internasjonalt, og har siden 2007 vært visepresident i Det internasjonale forbundet for menneskerettigheter (FIDH).

Bjaljatskis engasjement for menneskerettigheter og demokrati har gitt ham store problemer med belarusiske myndigheter, og han har vært arrestert en rekke ganger. I 2011 ble han dømt til 4 ½ års fengsel for skatteunndragelse etter en rettssak som skapte sterke reaksjoner internasjonalt. Amnesty International erklærte ham for samvittighetsfange, og Norges utenriksminister fordømte dommen. I juni 2014 ble Bjaljatski løslatt etter å ha sonet to tredjedeler av straffen.

I juli 2021 ble Bjaljatski arrestert sammen med flere av kollegaene i Vjasna. Arrestasjonen kom som et ledd i en aksjon fra belarusiske myndigheter mot en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. Bjaljatski ble dømt til 10 års fengsel for skatteunndragelser. Sammen med Bjaljatski ble også Vjasnas nestleder, Valjantsin Stefanovitsj, og organisasjonens jurist, Uladzimir Labkovitsj fengslet. Samtlige har fått status som politiske fanger av belarusiske menneskerettighetsorganisasjoner. Zmitser Salawjow, som også er siktet i saken, har forlatt landet. Bjaljatski soner i fengsel nummer 9, i byen Horki.

Bjaljatski har også høstet stor anerkjennelse internasjonalt for sitt arbeid for menneskerettighetene og har mottatt priser i Tsjekkia, Polen, USA og Sverige. I 2006 mottok han Andrej Sakharovs frihetspris fra Den norske Helsingforskomité «for sitt forsvar av menneskerettigheter og demokrati i Hviterussland gjennom to tiår» og i 2011 ble han tildelt Den norske forfatterforenings ytringsfrihetspris. I 2013 ble han den første mottakeren av Václav Havels menneskerettighetspris som deles ut av Europarådets parlamentarikerforsamling.

I 2022 ble han, sammen med den ukrainske tenketanken Senteret for sivile rettigheter og den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial, tildelt Nobels fredspris.

• Belarus
• Belarus' historie
• Belarus' samtidshistorie
• menneskerettigheter
• ytringsfrihet

• Nobels fredspris – prisvinnere 2022