Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Andrej Sakharov

Andrej Dmitrijevitsj Sakharov

Uttale
sˈakharov
Født
21. mai 1921, Moskva, Sovjetunionen
Død
14. desember 1989, Moskva, Sovjetunionen

Andrej Sakharov, 1. mars 1989.

.
Lisens: CC BY SA 3.0
Andrej Sakharov med kona Jelena Bonner i 1989

Andrej Sakharov var en sovjetisk (russisk) kjernefysiker som er kjent for sin kamp for menneskerettigheter i Sovjetunionen samt for sitt arbeid innen fysikk om universets tilstand og utvikling. Sakharov ble i 1975 tildelt Nobels fredspris.

Karriere som fysiker

Andrej Sakharov ble født i Moskva og utdannet seg innen fysikk samme sted. Han ledet i 1950-årene forskningsprogrammet som førte til fremstilling av den første sovjetiske hydrogenbomben, og ble i 1953 medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi.

Sakharov har gjort banebrytende arbeid om universets tilstand og utvikling brøkdeler av et sekund etter big bang. Han slo fast at materieantimaterie-symmetrien og baryontallssymmetrien måtte være brutt i det tidlige univers. I tillegg må det ha vært en termodynamisk instabilitet.

Arbeid for menneskerettigheter

Jelena Bonner mottar Nobels fredspris 1975 på vegne av ektemannen Andrej Sakharov
I 1975 ble Andrej Sakharov tildelt Nobels fredspris, men fikk ikke tillatelse til å komme til Oslo og motta den. Sakharovs kone, Jelena Bonner (til venstre), kom derfor og tok i mot prisen på hans vegne. Til høyre står Aase Lionæs, formann i den Norske Nobelkomiteen.
Jelena Bonner mottar Nobels fredspris 1975 på vegne av ektemannen Andrej Sakharov
Av .

I 1968 vakte han oppsikt ved å sende ut et stort samfunnskritisk skrift, Tanker om fremskritt, fredelig sameksistens og intellektuell frihet, som resulterte i at han ble avsatt fra sin forskerstilling. I 1970 dannet han sammen med to andre vitenskapsmenn en upolitisk menneskerettighetskomité, og for sin innsats ble han tildelt Nobels fredspris 1975. Prisen ble mottatt av hans hustru Jelena Bonner, da han selv ikke fikk lov til å reise til Oslo.

I sitt utrettelige arbeid for menneskerettigheter satte Sakharov særlig søkelyset på politiske fangers vilkår. Han protesterte mot tvungen psykiatrisk behandling av dissidenter og krevde et oppgjør med stalintidens forbrytelser. I 1966 var han én av 25 forskere og kulturarbeidere som undertegnet et brev som advarte mot rehabiliteringen av Josef Stalin. Sakharov engasjerte seg også for global nedrustning og fredsarbeid.

I 1980 ble han arrestert (bakgrunnen var hans protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan), forvist til Gorkij (dagens Nizjnij Novgorod) og fratatt alle sine sovjetiske utmerkelser ved dekret fra Det øverste sovjet. Sakharov ble løslatt fra sitt «indre eksil» i desember 1986. Han gjenopptok da både sitt vitenskapelige og sitt menneskerettspolitiske arbeid og deltok på fredsarrangementer i samarbeid med de sovjetiske myndighetene. I 1989 ble Sakharov medlem av folkekongressen. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1981.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg