Alf Nordhus

Nordhus vokste opp i et aktivt frikirkemiljø i Bergen, men brøt tidlig opp hjemmefra. Etter examen artium i 1939 reiste han til Oslo for å studere jus, og tok i 1943 en glimrende juridisk embetseksamen. Dette var under andre verdenskrig, og samme år var han jusstudentenes representant i studentenes illegale fellesutvalg, og han fikk dekknavnet Atle Alme da han ble etterlyst i det nazikontrollerte Polititidende etter Aula-brannen.

Etter krigen ble Nordhus plukket ut til å være statsadvokat under landssvikoppgjøret. I en av sakene opplevde han å få medhold i påstanden om dødsstraff for en ung norsk torturist, en dødsdom som ble eksekvert i 1947. Saken satte sitt preg på Nordhus og skapte en tvil som preget ham resten av livet. Ikke minst overbeviste tiden som anklager ham om at det var på rettssalens forsvarerside han hørte hjemme. Nordhus fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1953 og åpnet egen praksis i Oslo samme år.

I 1950-årene var Alf Nordhus den lovende, etablerte og ordhage unge juristen i ytterkantene av norsk arbeiderbevegelses maktsentra. Han ble Trygve Lies omgangsvenn og deltok i Einar Gerhardsens og Jens Christian Hauges samtalefora. Med et dårlig skjult løfte om senere å bli statsråd ble Nordhus i 1956 spurt om å bli statssekretær i Samferdselsdepartementet, men takket nei.

I denne perioden var Nordhus samfunnsbygger i utviklingsoptimismens tjeneste: Han var pådriver i styret for Bergensbanens forkortelse, ledet avviklingsstyret for datidens største bedrift i Norge, Kongsberg sølvverk, og var styreformann i Tiden Norsk Forlag. Nordhus var Bygningsarbeiderforbundets juridiske rådgiver, slik han senere ble Sjømannsforbundets. Arbeidsrett var et av hans mange områder, og han ble medlem av sjømannslovkommisjonen og arbeidervernkomiteen. Og selvsagt ble advokaten med oppdrag for arbeiderbevegelsen sendt ut som årviss 1. mai-taler.

Det ble likevel ingen karriere langs disse opptrukne stiene for Alf Nordhus. Han orket ikke posisjonene og salongene der han var spådd en slik lysende fremtid. År for år vokste forakten for samfunnets autoriteter. Han dyrket tvilen, elsket motsigelsene og lette etter dem som falt utenfor. Nordhus skuffet nok dem som hadde sett systemets mann i ham, samtidig som han viste en ny verden for dem som så det som håpløst å gjøre opprør. Slik vokste han frem som sin tids store og omstridte forsvarsadvokat.

Alf Nordhus innførte begrepet «det aktive forsvar» og satte en ny standard for forsvarere. En av hans markante samtidige, høyesterettsadvokat Johan B. Hjort, hevdet at Nordhus gav «advokatrollen i skranken et nytt innhold»: Nordhus «brøt nye veier, og skapte selv nye normer, som efterhvert vant aksept». Det forsvar Nordhus representerte, innebar også en aktiv og til da ukjent bruk av mediene i arbeidet med å fremme klientens interesse. I retten stilte han grunnleggende spørsmål ved påtalemyndigheten og politiets autoritet, og når jussen ble for trang, sprengte han den med ny viten – fra psykologi, sosiologi, litteratur og samfunnsvitenskap.

Nordhus hadde også en sentral plass i den norske samfunnsdebatten. Han skrev et utall artikler og debattinnlegg. Et glitrende retorisk talent gjorde ham dessuten til en flittig brukt debattant i radio og fjernsyn. At han også deltok med stor lyst i underholdningsprogrammer og spilte biroller i flere norske spillefilmer, førte til kritikk fra mer konvensjonelle jurister, en kritikk den uhøytidelige Nordhus moret seg over.

Hele sitt liv var Nordhus intenst opptatt av idrett. Som ung var han en habil konkurransesvømmer, og han vant flere krets- og vestlandsmesterskap.

En byste i bronse av Alf Nordhus, utført av Nils Aas, ble i 1995 avduket i Oslo tinghus.

• Om dommeren og attitydeforskningen, i TfR 1947, s. 555–571
• Kriminologiske synspunkter i landssvikoppgjøret, i Samtiden 1947, s. 439–445
• Problemene omkring organisasjonsfrihetens prinsipp, 1956
• En tråd. Seks innlegg om pornografi (sammen med Jens Bjørneboe med flere), 1966
• Jeg tar saken, 1967
• Stjal de en sjel?, 1976
• Lommeadvokaten (redigert sammen med H. K. Bjerke), 1983
• Treholt-saken. Begjæring om gjenopptakelse av straffesak nr. 21/1985 (sammen med A. Haugestad), 1986
• Bølgjer i retten. Frå jussens muntre bakgard (sammen med J. Haugland), 1989

• Aula-brannen
• Hollekim-saken
• Norge i etterkrigstiden
• rettsvitenskap
• Universitetet i Oslo under andre verdenskrig

• Christensen, Christian: Advokaten. Et portrett av Alf Nordhus, 1987
• Stanghelle, Harald og Ulateig, Egil (red.): Forsvareren – Alf Nordhus 70 år – et debattskrift, 1989
• Stanghelle, Harald: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003