Alice i eventyrland

Handlingen er satt sammen av mange løsrevne enkeltscener, hvor Alice blir jaget fra sted til sted. De tolv kapitlene kan oppsummeres slik:

1. Alice faller ned gjennom kaninhullet. Hun krymper når hun drikker av ei flaske med «drikk meg», og vokser igjen når hun spiser ei kake med «spis meg».
2. Etter å ha vokst seg alt for stor, gråter Alice så mye at det oppstår en dam av tårer. Hun snakker fransk med ei mus som redder henne opp av dammen.
3. Tørre vitser for å tørke opp etter dammen. Kappløp med flere dyr.
4. Alice går inn i et hus for å hente kaninens hansker, drikker av en ny flaske og vokser til hun fyller hele huset. Dyrene angriper henne, og hun krymper igjen.
5. Alice samtaler med kålormen. Hun spiser sopp som igjen endrer størrelsen hennes.
6. Alice passer en baby som forvandler seg til en grisunge. Hun møter Cheshire-katten.
7. Teselskapet hos den gale hattemakeren. Alice må svare på absurde gåter.
8. Alice spiller krokket med dronningen.
9. Den gamle hertuginnen tar med Alice på en belærende spasertur.
10. Griffen og skilpadden danser Hummerkadrilje med Alice.
11. Rettssaken om hvem som stjal tertene.
12. Alice vokser, gjør opprør mot dronningen, soldatene og rettssaken. Hun våkner igjen.

Fortellingen om Alices reise til en kaotisk underverden har blitt tolket på mange måter. En umiddelbar tolkning kan være å se boka som en karikert versjon av puberteten: en kropp som forandrer seg hele tiden, nye og uforståelige problemstillinger og opprivende møter med irrasjonelle voksne.

Den kan også sees som et forsøk på å ta barnets parti og synsvinkel i møtet med den voksne verdens merkelige regler og forsøk på å kontrollere barnet.

Historien har blitt tolket som en parodi på Viktoriatiden, som en fabel om rusmidler og bevissthetsnivåer, som freudianske og religiøse symboler, som en ertende karikatur av Alices og forfatterens familier og venner, og som en lek med logiske og matematiske begreper. Mest sannsynlig er den ment som ei leken og upretensiøs bok, men det er likevel interessant at man kan lese så mye inn i teksten.

Bøkene om Alice representerer også den engelske sansen for nonsens-litteratur, med ordspill, absurditeter, parodier og elegant tøv. I Alice er kortstokken et tema som binder historien sammen, mens sjakkbrettet er den røde tråden i etterfølgeren Gjennom speilet (Through the Looking-Glass, 1872).

Den første versjonen av historien ble framført under en piknik i robåt 4. juli 1862. Carroll og vennen Robinson Duckworth hadde med seg de tre døtrene til dekan Henry Liddell på utflukten. Den mellomste av de tre var Alice Liddell (1852–1934), senere gift Hargreaves.

På Alices oppfordring utviklet Carroll senere historien og skrev den ned. Hun fikk en håndskrevet versjon i julegave i 1864, og den ferdige boka ble publisert for allmennheten 4. juli 1865, tre år etter båtturen.

Det var lite i datidens barnelitteratur som kan sees som forløpere til Alice. Hovedtrenden var religiøse og moralsk didaktiske barnebøker, som hadde til hensikt å belære og forme både leserne og hovedpersonene. Det finnes imidlertid unntak. Charles Dickens' romaner har mange eksempler på barn som er prisgitt å leve med brutale, underlige eller urimelig voksne, slik som David Copperfield (1850). Ludvig Holbergs Niels Klims underjordiske Reise utkom på engelsk i 1845, og Jules Vernes En reise til jordens indre utkom i 1864. På samme tid utkom også Charles Kingsleys The Water Babies (1863), som blander satire, moralsk dannelse og en fantasy-aktig forvandlingsreise.

Ulike illustratører har direkte eller indirekte gitt Alice ulik alder. Både de originale illustrasjonene fra 1865 av John Tenniel og Arthur Rackhams bilder fra 1907 viser et barn som noen ganger ser ut til å være 12–15 år, mens Tove Janssons (1977) og Anthony Brownes (1988) Alice kanskje kan være 9–12 år. Helen Oxenburys Alice fra 1999 ser derimot ut til å være rundt 6 år gammel. Andre illustratører er Salvador Dali (1969) og Leonard Weisgard (1949).

Boka er filmatisert flere ganger, blant annet av Disney som tegnefilm i 1951 og i Tim Burtons regi i 2010.

• Lewis Carroll
• Peter Pan
• Beatrix Potter
• Eric Knight
• Kenneth Grahame
• barne- og ungdomslitteratur

• British Library's Online Gallery med nettutstilling om Alice
• Maria Popovas bloggpost om Arthur Rackhams illustrasjoner fra 1907

• Anne Kristin Lande. «Alice – Elise – Else – Alice : om jakten på den første norske oversettelsen av Lewis Carrolls 'Alice i Eventyrland'». I: Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023. Utgitt av Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap, 2023.
• Zohar Shavit. «Teksters ambivalente status». I: Nye veier til barneboka. Redigert av Harald Bache-Wiig. 1997. Les boka i bokhylla.no
• Zoe Jaques and Eugene Giddens. Lewis Carroll's Alice's adventures in Wonderland and Through the looking-glass : a publishing history. Ashgate Publishing, 2013. ISBN 978-1-4094-1903-7

• Robert Douglas-Fairhurst. The Story of Alice : Lewis Carroll and the secret history of Wonderland. Belknap Press 2015. ISBN 978-0-674-96779-3