Andreas Hompland er en norsk journalist og samfunnsviter, utdannet mag.art. i sosiologi fra 1976. Allerede i studietiden ble han tilknyttet Dagbladet som journalist, og utmerket seg særlig med sine satiriske Sideblikk. Han var kulturredaktør i Dagbladet i 1985–1986, redaktør av tidsskriftet Plan og arbeid i 1984–1985 og av Plan i 1994–1999. Hompland har et omfattende forfatterskap med hovedvekt på politiske og sosiologiske emner.
Andreas Hompland
Faktaboks
Andreas Hompland
- Født
- 18. september 1946, Kvinesdal
- Virke
- Samfunnsviter og journalist
- Familie
-
Foreldre: Lastebilsjåfør Ingvald Hompland (1908–1970) og husmor Jenny Sagen (1908–1994).
Gift 1985 med journalist Edel Nelly Hildre (1951–), datter av industriarbeider Konrad Hildre (1912–2001) og husmor Oddny Garnes (1923–2014).
Bakgrunn og utdannelse
Hompland vokste opp i Kvinesdal, en bygd preget av vide heier, karrig jord, kraftkrevende industri og misjonssenteret Sarons Dal.
Etter et par ungdomsår som lastebilsjåfør avsluttet Hompland skolegangen i Skien, der han tok examen artium i 1967. Han kom inn i studentmiljøet i Oslo i 1968, ble trukket inn i studentpolitikk, men ble stående på siden av de mest radikale strømningene av studentopprøret. Hans politiske basis var Studentmållaget og Studentvenstrelaget. Han tok magistergraden i sosiologi i 1976, med støttefag i sosialøkonomi og politisk historie.
Politisk journalist
Allerede før avsluttende eksamen var Hompland tilknyttet Dagbladet som politisk journalist. I 1980 ble han forskningsstipendiat NAVF, med arbeidsplass ved Institutt for samfunnsforskning. Samtidig begynte han sin faste spalte Sideblikk. Han var tilbake i Dagbladet på heltid i en kortere periode som kulturredaktør i 1985–1986. Sitt viktigste preg på avisen satte han imidlertid som fast kommentator og spaltist, i en satirisk sjanger som han gjennom mer enn 20 år lærte å beherske til noe nær fullkommenhet. Ikke i den forstand at det enkelte bidrag ligner på et kunstverk, men ved å kommentere dagsaktuelle begivenheter eller skrive reisebrev utviklet han presise innsikter om samfunnsforhold.
Hompland skrev sin magistergrad fra hjembygda, To-kyrs industriarbeidarar i streik (1975), om en langvarig streik i Kvinesdal i 1920-årene. Hovedpoenget her er den styrken de streikende fikk fordi de kunne falle tilbake på småbruket i tider med konflikt og arbeidsledighet. Dette er en tanke som går nokså på tvers av de tradisjonelle ideer i sosialistisk ideologi og snarere henviser til en agrar-radikal individualisme. Hompland kombinerte den med tilknytning til den byradikale Dagblad-ideologien, samtidig som han hadde en dyp fortrolighet med hjembygdas bedehuskultur. Denne uvanlige bredden har gitt Hompland en særegen følsomhet for norsk politikk, ikke først og fremst sett fra Stortinget, men ut fra hva som rører seg på grunnplanet. Blant norske samfunnsvitere og journalister er det neppe noen som har håndhilst på flere ordførere.
Skribent
Etter 1986 virket Hompland som frilansforfatter i skjæringsfeltet mellom journalistikk og samfunnsfag. Han var redaktør av tidsskriftet Plan og arbeid i 1984–1985 og av PLAN fra 1994 til 1999. Han var medarbeider i prosjektet Scenarier for Norge mot 2000 i 1986–1987 og faglig rådgiver ved Senter for bygdeforskning, Universitetet i Trondheim fra 1991 til 1993. Fra 1989 til 1993 var han nestleder i Norsk faglitterær forfatterforening, formann fra 1994 til 1995.
Som skribent står Hompland i en språkpolitisk særstilling, som likeledes reflekterer hans tilknytning til både by- og bygde-Norge. Sine spalter i Dagbladet skrev han nesten uten unntak på et moderne nynorsk. I seg selv er valget av språkform lite påfallende for en skribent fra Sørvestlandet. Men det er interessant hvor lite påfallende hans skrivekunst virket i Dagbladets bokmålsdominans, uten at den mistet sin egenart. Få bidrag har gjort mer for å modernisere nynorsken enn Homplands sideblikk.
Med sitt vidd og sin evne til å konkretisere samfunnsvitenskapelig innsikt er Andreas Hompland blitt en skattet foredragsholder over hele Norge. I tillegg til tallrike tidsskriftartikler har han et omfattende forfatterskap av politiske og sosiologiske betraktninger i bokform; sjelden uten ironi, aldri uten innsikt.
Utgivelser
- Ein målstrid i Bygde-Norge (sammen med Jahn-Arill Skogholt), 1974
- Samfunn, 1981
- Sideblikk på maktmenneske frå Alta til Bergen, 1982
- Sogndal e’ laget, 1982
- Dynastiet Willoch (sammen med Tor Bomann-Larsen, 1983
- Trælandsfos, Kvinesdal, 1925. To-kyrs industriarbeidarar i streik, 1984
- Kanskje kommer Kongen (sammen med Ivar Frønes), 1985
- redaktør av Scenarier 2000. Tre framtidsbilder av Norge, 1987
- redaktør av Kampen om framtiden. Frontlinjer 2006, 1990
- Agder og Rogaland – sett frå lufta, 1993
- Dei arme små. Kritisk lys på framlegget til ny kommuneinndeling (sammen med Jon Naustdalslid), 1993
- redaktør av Formativ periode. Scenarier for norsk energiforsyning, 1994
- Grep om samfunn, 1997
- Trender i arbeidslivet (sammen med Knut Arild Larsen), 1999
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Engelstad, Fredrik: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.