Julie Augusta Georgine Stang
Augusta Stang var en norsk lærer, skribent og politiker for Høyre i mellomkrigstiden. Hun var fast innvalgt representant på Stortinget fra Oslo i perioden 1931–1933.
Hun kom fra Stang-slekten og var datter av statsminister Emil Stang d.e. (H), samt søster til statsråd Fredrik Stang (H) og høyesterettsjustitiarius Emil Stang d.y. (A/NKP).
Augusta Stang var utdannet lærerinne fra Nissens seminar, og arbeidet på Frogner skole. Hun studerte barneforsorg i Sverige og Danmark. Hun skrev og oversatte flere barnebøker, blant annet Grimm-eventyr, utga en kabalbok med spill, samt Norsk læsebok for barneskolen sammen med søsteren, Adelaide, og Yngvar Brun.
Fra 1912 arbeidet Stang som journalist og skribent for Aftenposten i spalten «For de små», og skrev innlegg under pseudonymet Argus. Hun tok i 1916 initiativet til Argusinnsamlingen til «pauvre honteux», «de dannede fattige» eller overklassens fattige.
Stang var medlem av Oslo formannskap i periodene 1919–1922, 1922–1925, 1925–1928 og 1928–1931 (siste Oslo bystyre), og hadde verv i Oslo skolestyre, NRKs programråd og i Sociallovkomiteen av 1935. Hun var også utsending fra Oslo kommune/skolefilmkomitee til den første internasjonale kinokongressen i Paris i 1924, og for Norges Røde Kors ved barneforsorgskongressen i Genève i 1920. Innad i Høyre var hun leder av Høirekvinners klubb i Oslo fra 1923 til 1926 og Høirekvinners Landsforbund fra 1928 til 1937, samt at hun satt i Høires Centralstyre fra 1928 til 1941
Som lokal- og stortingspolitiker var hun spesielt opptatt av sosiale spørsmål og omsorg for barn, og var medlem av Barneforsorgskomiteen og Skolestyre i Oslo. Hun var en tydelig representant for Høyre, og hadde i mange tilfeller et borgerlig syn på fattigdom og oppdragelse. Det hun i ettertid er mest kjent for er at hun i 1918 tok initiativet til den første kommunalt finansierte barnehagen (barneasyl) i Oslo. Hun var også den første kvinne som var medlem av Oslos veinavnkomité.
I 1935 ble Augusta Stang oppnevnt til Sosiallovkomiteen av Nygaardsvold-regjeringen hvor hun deltok frem til sin død i 1944. Etter andre verdenskrig beskrev komiteens formann, Inge Debes, henne som en «varmhjertig, sterkt sosialt interessert kvinne» og det var «såvisst ikke noe bakstreveri med henne».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.