Fredrik Stang – Store norske leksikon

Faktaboks

Fredrik Stang

Født

27. desember 1867, Christiania (nå Oslo)

Død

15. november 1941, Oslo

Virke

Rettslærd og politiker

Familie

Foreldre: Høyesterettsassessor, statsminister Emil Stang (1834–1912) og Adelaide Pauline Berg (1840–1931).

Gift 1) 7.12.1894 i Kristiania med Caroline Schweigaard (1.10.1871–28.12.1900), datter av høyesterettsadvokat, statsminister Christian Homan Schweigaard (1838–99) og Thea Meyer (1846–1922); 2) 7.8.1919 i Kristiania med Margrethe («Maggen») Grung Heiberg f. Andvord (f. 19.5.1883; hun gift 1) 1905–13 med teatersjef Anton Vilhelm Scheel Heiberg, 1878–1947, og 3) 1925 med overlege Edvard Heiberg Hansteen, 1867–1949, se NBL1, bd. 5), datter av skipsreder, generalkonsul Rolf Christian Thorsteinson Andvord (1847–1906) og Antoinette Smith-Petersen (1856–1934), ekteskapet oppløst 1923; 3) 9.3.1935 i København med Nini Augusta Blom f. Wedel Jarlsberg (f. 3.4.1881; hun gift 1) 1903–35 med høyesterettsadvokat Christian Blom, 1877–1958), datter av godseier Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854–1924) og Amalie Thomine Michelet (1859–1933).

Sønnesønn av Frederik Stang (1808–84); dattersønns sønn av Bredo von Munthe af Morgenstierne (1774–1835); bror av Emil Stang (1882–1964); far til Christian Schweigaard Stang (1900–77); svoger til Werner Hosewinckel Christie (1877–1927).

Fredrik Stang var en norsk jurist og politiker for Høyre.

Han ble høyesterettsadvokat i 1896. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1897–1933 og rektor i 1921–1927. Hans fagkrets omfattet obligasjonsrettens alminnelige og spesielle del.

Stang var i 1906–1909 stortingsrepresentant for Oslo, i 1908–1911 formann i Høyres sentralstyre, og i 1912–1913 justisminister i regjeringen Bratlie. Han var fra 1921 redaktør for Tidsskrift for Rettsvitenskap og fra 1922 formann i Stortingets Nobelkomité.

Stang tok initiativet til at de nordiske land skulle samles om det internasjonale vitenskapelige samarbeid som for en stor del var brutt gjennom første verdenskrig i 1914–1918, og dette resulterte for Norges vedkommende i opprettelsen av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i Oslo. Det trådte i virksomhet i 1924 med Stang som formann.

Verk

Stangs hovedverk er Innledning til formueretten (3. utgave 1935), som utmerker seg ved omfattende viten, stort vidsyn og en klar og fengslende fremstilling. Av hans øvrige juridiske arbeider kan nevnes Fra spredte retsfelter (2 bind, 1916–1918) og Erstatningsansvar (1919). Etter hans død utkom Stattholdersak og unionsstrid 1856–62 (1943) og Erindringer fra min politiske tid (1946).

Han var sønn av statsminister Emil Stang.

Les mer i Store norske leksikon

Fredrik Stang i Norsk biografisk leksikon

Faktaboks

Fredrik Stang

Historisk befolkningsregister-ID: pf01036392089224

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Jurister

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt