Axel Paulsen

Paulsen vokste opp i Christiania. Faren hadde forretning og kaffebrenneri ved Vaterlands bro. Han hørte til tidens største skøyteentusiaster og bygde opp fullstendige øvelsestabeller for kunstløp, kalt «Paulsens katekismus». «Gamle» Paulsen tok hele ungeflokken – to piker og to gutter – med til Østensjøvannet for å gå på skøyter. Axel ble snart så ivrig at han tok veien opp også før skoletid på hverdagene.

Offisielle beretninger fra 1870 forteller at Axel deltok i et stevne på isen nedenfor Akershus festning, og at han vant både hurtigløpet og kunstløpet for klassen over 14 år. Etter hvert utviklet han seg til å bli den klart beste i landet i begge grener. I 1882 fikk han sitt internasjonale gjennombrudd i Wien, hvor han vant hurtigløpet og fikk ekstrapremie for det berømte hoppet, som senere fikk navn etter ham – enkel eller dobbel axel. Både i 1883 og 1884 dro han til USA, hvor han beseiret alt og alle og fikk tittelen «Amateur Champion Skater of the World».

Etter en tur til Hamburg i 1885, hvor Paulsen vant både hurtigløp og kunstløp, var alt klart for den store veddemålsmatchen mot nederlenderen Renke van der Zee. Nederlendere og nordmenn hadde lenge vært uenige om hvem som var verdens beste skøyteløper. Dette skulle avgjøres på Frognerkilen 26. februar 1885. 1800 kroner skulle tilfalle seierherren. Mellom 20 000 og 30 000 tilskuere var møtt frem for å se tvekampen, og Morgenbladet kom med det første ekstranummer i norsk idrettshistorie. Løpet var på tre engelske mil (4827 meter), og banen var 1400 meter lang. Slaget var avgjort før 3000 m var passert, og Paulsen var ett minutt og fem sekunder før nederlenderen i mål.

Paulsen satte i alt fem verdensrekorder:

• 3.26,4 på 1 engelsk mil (1885), forbedret til 3.05,4 (1886)
• 39.07,4 på 10 engelske mil (1885)
• 10.33,0 på 3 engelske mil (1886)
• 1.09.15,0 på 20 engelske mil (1889)

Paulsens verdensrekord på én engelsk mil fra 1886 tilsvarer 2.51.0 på 1500 meter. Løperne viste heller ingen frykt for de lange distansene – 20 engelske mil er over 32 km.

Paulsen konstruerte også de første moderne hurtigløpsskøyter med skøytejernet fast forbundet til støvelen.

I 1910 – på 25-årsdagen for seieren over van der Zee – ble Paulsen utnevnt til æresmedlem av Oslo Skøiteklub, og han fulgte skøytesporten med meget stor interesse gjennom alle år. Han fikk også gleden av å se at sønnen Harry ble norgesmester i kunstløp hele fem ganger. 33 år etter hans største triumfer skrev sportsjournalisten Hjalmar Thorstensen at «Axel Paulsens bilde neppe manglet i noe hus i Norge».

Axel Paulsen hadde realskole og handelsskole, og sammen med broren Edvin overtok han farens kaffeforretning, fra 1932 A/S Axel Paulsen & Søn i Akersgata 15. Han stod som disponent helt til 1936, to år før han døde, 83 år gammel.

• kunstløp
• skøytesport
• verdensrekorder i hurtigløp på skøyter
• Oscar Mathisen

• Per Jorsett: Norsk biografisk leksikon 2
• INN, bd. 1, 1938 (Paulsen, Axel, & Søn, A/S)
• Jørgen Juve: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, 1949
• Rolf Bryhn og Knut Are Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990