Basmo festning

Festningen ligger på toppen av en bratt ås midt mellom de to nevnte innsjøene og ble sannsynligvis etablert i 1683. Det er mulig at festningen erstattet et tidligere og mindre forsvarsanlegg på samme sted, men dette er ikke bekreftet. I området gikk en av de mest benyttede ferdselsårene mellom Stockholm og Christiania, som fra sørøst kom gjennom Töcksmark og Ørje før den gikk videre nordvestover. Om vinteren forenklet de lange, smale og islagte innsjøene i området reisen, og eventuelle militære framrykkinger, vesentlig. Den militærtaktiske bakgrunnen for å etablere en festning her var dermed å hindre en angriper i å benytte denne ruten ved innfall i Norge fra (sør)øst.

På slutten av 1600-tallet var det mye ufred mellom Danmark-Norge og Sverige. Dette førte til bygging av flere festninger i Norge, særlig langs svenskegrensen, og etableringen av Basmo må sees i denne sammenheng. I tid sammenfaller det også nøyaktig med etableringen av tre andre forsvarsanlegg i regionen: Christiansfjeld i Elverum, Kongsvinger festning og Blaker skanse.

Basmo var visstnok initiert av general Gustav Wilhelm Wedel (Jarlsberg) og ble planlagt av den kjente festningsbyggeren generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Planene ble godkjent av kong Christian 5. i januar 1683.

Arbeidene med Basmo må ha vært prioritert, for det sentrale anlegget – en ganske stor bygning på fem etasjer plassert på stedets høyeste punkt – stod antakelig ferdig allerede samme år. Dette var en donjon med et uregelmessig grunnplan. Samme år fikk Basmo kommandant og fast garnison. Videre utbygging av kanonbatterier, øvrige utenverk samt annen nødvendig bygningsmasse pågikk i tiden som fulgte. Det ble også bygget en bred sperring, ofte kalt retransjement, sør for hovedfestningen.

Det var ingen fast mengde mannskaper på Basmo, men antallet svingte gjerne mellom 80 og 200. Ved mobilisering og/eller i krisetid kunne det være mange flere. For eksempel var det i 1718, under Karl 12.s andre felttog i Norge, en samlet styrke på 1350 mann på festningen.

Etter Den store nordiske krigen later anlegget til å ha forfalt, og det ble heller ikke prioritert midler til vedlikehold i årene som kom. Andre anlegg, som Blaker skanse litt lenger nordøst, ble ansett å være viktigere. I 1742 ble Basmo betraktet som unyttig på flere sentrale felt. Dessuten var den i dårlig stand. Basmo ble foreslått demolert, og alt brukbart utstyr skulle sendes til, og gjenbrukes på, nettopp Blaker. Etter en liten utsettelse ble dette gjennomført i 1745.

Antakelig forelå det på 1680-tallet gode militærfaglige motiver for etablering av et større befestningsanlegg på Basmo. Plasseringen mellom Rødenessjøen og Øgderen/Hemnessjøen var i utgangspunktet strategisk bra, og hadde iallfall delvis til hensikt å hindre svenskene å nyttiggjøre seg de tilfryste innsjøene om vinteren, som til sammen «sparte» framrykkende styrker for nesten 30 kilometer vanskelig vei. Basmo, som var bestykket med opptil 24 kanoner, ble mobilisert i krigstider, men var aldri i egentlig kamp. Det nærmeste var under Karl 12.s første felttog i Norge i 1716, da festningen skjøt mot den passerende fienden. Men skytsets skuddvidde var for dårlig, og ingen skudd nådde fram. Eventuelt kan dette skyldes en narreoperasjon fra festningens side, for å ikke røpe skytsets fulle kapasitet, men det er kun en mulig teori og ikke bekreftet.

Basmo ble etter hvert et relativt stort anlegg som kostet mye å drifte. Realitetene viste at det var enkelt å omgå festningen. Og når angriperne så var forbi, hadde festningen for liten kapasitet til å angripe den passerte fienden i ryggen med tilstrekkelig kraft. Kombinasjonen av høye kostnader og lav militær verdi, gjorde at ble anlegget lagt ned etter bare 60 års levetid.

Basmo festning var ingen militær suksess. Det har likevel blitt hevdet at anlegget (sammen med Kongsvinger og Fredriksten) ble en av de viktigste grensefestningene mot Sverige, men dette er neppe riktig. Basmo festnings korte liv underbygger at den ikke var noen tydelig suksess.

Som militærhistorisk monument er imidlertid festningen et godt eksempel på den kolossale utbyggingen av festningsanlegg her til lands fra slutten av 1600-tallet, som skjedde på grunn av de mange og store stridighetene mellom Sverige og Danmark-Norge på 1600- og 1700-tallet. En slik betoning av Basmos historiske betydning støttes av at Riksantikvaren i 1985 fredet anlegget. Senere har lokale krefter istandsatt deler av festningen, og den er i dag fritt tilgjengelig for besøkende.