Birgit Nilsson

Birgit Nilsson vokste opp som bondedatter i Skåne. Hun fikk sin utdannelse ved Musikaliska akademien i Stockholm i 1941–1946, hvoretter hun fikk en stipendiatstilling ved Kungliga Operaen i Stockholm, der hun hadde fast ansettelse fra 1948 til 1959, og snart ble den ledende dramatiske sopran.

Fra begynnelsen av 1950-årene fikk Nilsson engasjementer ved en rekke store operascener, som Glyndebourne, Bayreuth, La Scala, Bayerische Staatsoper, Wiener Staatsoper, Paris-operaen og Metropolitanoperaen. Hun hadde en uvanlig stor og sonor stemme med en rik uttrykksskala og dertil sjeldne sceniske evner. Hadde et omfattende repertoar, blant annet tittelrollene i Elektra, Salome, Tosca, Turandot og Aïda, men var først og fremst berømt som Wagner-tolker.

Hun var kjent for sitt vidd og spesielt for utsagnet «Isolde gjorde meg berømt. Turandot gjorde meg rik». Hun etterlot seg da også en betydelig formue som hun hadde bestemt skulle settes av til en internasjonal musikkpris.

The Birgit Nilsson Prize ble, etter hennes eget ønske, opprettet tre år etter hennes død. Den er verdens største klassiske musikkpris på 1 million USD (pr. 2018), som deles ut hvert annet eller tredje år.

Nilsson hadde bestemt at tenoren Plácido Domingo skulle bli første mottaker. Han fikk den i 2004, og la prisebeløpet inn i Birgit Nilsson Award, som en del av sin egen konkurranse Operalia. Senere mottakere har vært dirigenten Riccardo Muti, Wienerfilharmonien og den svenske sopranen Nina Stemme.

Nilssons selvbiografi Mina minnesbilder (1977) ble, i forbindelse med 100-årsjubileet for Nilssons fødsel i 2018, utgitt på engelsk under tittelen La Nilsson: My Life in Opera, Birgit Nilsson Foundation.

• opera