Kungliga Operan

Operahuset er oppført etter tegninger av arkitekten Axel Anderberg og ble innviet 19. september 1898. Det er kjent for sin gode akustikk og er ellers overdådig utstyrt, ikke minst i den såkalte «Guldfoajén» med takmalerier av Carl Larsson.

Operaens orkester er Kungliga Hovkapellet, som regner sin tradisjon tilbake til 1526 da Gustav 1 Vasa ansatte musikere ved hoffet. Hoffets orkester har tjenestegjort i operaen fra starten i 1773.

Operaen hadde opera- og ballettskole nesten helt fra starten, men disse er blitt utskilt og heter i dag Operahögskolan, som er en en del av Stockholms konstnärliga högskola, og Kungliga Svenska Balettskolan.

Operaen ble grunnlagt av Gustav 3 som Kongliga Svenska Operan, og holdt sin åpningsforestilling 18. januar 1773 i Bollhuset, en arena for ballspill som lå like ved Slottet i Stockholm. Bollhuset var oppført i 1627 og hadde lenge vært i bruk som teater.

Operaen holdt til i Bollhuset frem til 1782, da det første operahuset stod ferdig. Det første operahuset er stedet hvor Gustav 3 i 1792 ble dødelig såret i et attentat. Dette huset gjorde tjeneste til 1892. Det ble da revet hvorpå det nåværende operahuset ble oppført på samme tomt.

Kungliga Operan var tidligere det klart mest ressurssterke operahuset i Norden. Det hadde fra før 1800 og til slutten av 1900-tallet repertoardrift, det vil si at en stor del av kjernerepertoaret, ofte mellom 20 og 30 operaer, ble gitt hver sesong. En rekke norske sangere har vært tilknyttet Kungliga Operan, blant dem Olefine Moe, Mikael Bratbost, Magna Lykseth-Skogman, Simon Edwardsen, Aase Nordmo Løvberg, Kolbjørn Høiseth, Ragnar Ulfung og Edith Thallaug.

• opera
• ballett