Bratsberg Teglverk – Store norske leksikon

Faktaboks

Forretningsadresse: Strengenveien 31, Lunde i Telemark
Stiftet: 1895
Nedlagt: 2014

Foto av arbeider på teglverk. Arbeideren har på seg verneutstyr, inkludert hansker og ansiktsbeskyttelse. Hen holder en lang metallstang med en glødende teglsten i enden. På gulvet ligger noen ferdige teglsteiner. Det er diverse rør, ventiler og maskineri i bakgrunnen. — Fisking av teglstein opp fra ovnen i Bratsberg Teglverk. Fram til avviklingen i 2014 ble det laget steiner med ulik kvalitet og utseende, som krevde forskjellig varme og brennetid fra 200 til 1080 grader.

Fisking av tegelstein

Av Håkon Bergseth /Norsk Teknisk Museum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Svart-hivtt-foto av gammelt industriområde med oppgravde jordvoller rundt. — Bratsberg Teglverk i Skien omkring år 1900.

Bratsberg Teglverk i Skien

Av Ukjent/www.skiensatlas.no.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Bratsberg Teglverk var en bedrift i Lunde i Telemark, grunnlagt i 1895. Opprinnelig lå teglverket i Skien, men i 1956 begynte byggingen av et nytt anlegg i Lunde. Ved produksjonsstarten i 1958 var anlegget Norges mest moderne teglverk.

Selskapet har hatt flere eierskapsskifter gjennom årene, inkludert overtakelse av AS Norsk Leca fra 1984 til 1999 og deretter salg til Wienerberger AS, som drev verket frem til nedleggelsen. I 2014 ble de siste teglsteinene produsert på Bratsberg Teglverk, og med dette ble produksjonen av teglstein i Norge historie.

Historie

Foto av fabrikkbygninger i et landlig område med skog og åser i bakgrunnen. Fabrikken har én stor, grå bygning med et flatt tak og en høy skorstein som strekker seg opp mot himmelen. Utenfor bygningen ligger det stabler av materialer, pakket i plast. — Det østerrikske selskapet Wienerberger AS tok over Bratsberg Teglverk i 2001, og drev verket frem til nedleggelsen i 2014.

Bratsberg Teglverk

Av Ukjent/Norsk Teknisk Museum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bratsberg Teglverk ble grunnlagt i 1895, og bygget samme år en Hoffmansk ringovn for gradvis overgang til teglproduksjon. Etter en storbrann i Skien i 1896 ble det innført murtvang, noe som økte etterspørselen etter teglstein. Lavkonjunkturen rundt 1900 rammet imidlertid byggebransjen, og mange teglverk måtte stenge.

Bratsberg Teglverk klarte seg gjennom krisen og ble i 1902 solgt til Anders Vasbund, som tidligere hadde vært disponent ved Fjære Teglverk. Vasbund testamenterte teglverket til Skien kommune, som overtok driften etter hans død i 1947. Aksel Westlund ble da ansatt som ny bestyrer, og det ble raskt klart at det var nødvendig med en omlegging for at bedriften fortsatt skulle være lønnsom.

Etter andre verdenskrig var det stor etterspørsel etter teglstein til gjenoppbygging, og det ble kartlagt hvor nye teglverk kunne etableres. Bransjerådet ønsket å modernisere industrien og la i 1954 frem en plan for et nytt teglverk i Skien. Planen var først å bruke leirefeltene på Elseth i Skien, men høsten 1954 ombestemte grunneierne seg om tomtespørsmålet. Etter et initiativ fra formannskapet i Lunde kommune, ble Lunde valgt som nytt sted for teglverket i 1955.

Oppstart i Lunde

Bratsberg Teglverk startet produksjonen i Lunde 13. februar 1958 med et av Norges mest moderne anlegg. Produksjonen var utfordrende på grunn av manglende erfaring med det nye utstyret, men stabiliserte seg etter hvert med to skiftordninger og en egen salgskonsulent som håndterte lageret.

På 1960-tallet ble gjort flere oppgraderinger og investeringer for å bedre produksjonen. Blant annet ble det bygget et sumprom i 1963 for oppbevaring av leiren før den skulle brukes i produksjonen. Anlegget ble også modernisert med transport av leire direkte fra leiruttaket, en tørketunnel, et nytt mølleanlegg, et oljefyringsanlegg for tunnelovnen og et velferds- og administrasjonsbygg på verket. Mot slutten av tiåret ble imidlertid etterspørselen etter tegl lavere. Blant annet krevde Norsk Standard at alle drensrør skulle lages av plast og ikke i tegl, noe som førte til produksjonskutt.

I 1971 overtok Per R. Børresen som disponent ved Bratsberg Teglverk etter Aksel Westlund, som gikk over til en konsulentstilling. Økt etterspørsel etter fasadetegl på begynnelsen av 1970-tallet førte til at det ble kjøpt inn nye maskiner som produsere tegl med ulike farger. I tillegg lanserte selskapet det nye teglproduktet Poroton, en frostbestandig, lydisolerende og rimelig tegl med god varmeisolasjon. I 1979 etablerte bedriften et helautomatisk produksjonsanlegg med en stor tunnelovn, noe som skulle effektiviserte produksjonen av både Poroton og vanlig tegl.

Fusjonering og nye eiere

Det nye produksjonsanlegget fikk imidlertid flere problemer i oppstarten, og forsinkelser fra utbyggerne førte til at kostnadene overskred budsjettet. Utbyggerne tok ansvar for forsinkelsen, men salget av Poroton slo ikke til som forventet og lånerenten steg. Det ble tilslutt så vanskelig for bedriften at den 4. juni 1984 ble slått konkurs. AS Norsk Leca overtok driften av teglverket og fortsatte frem til 1999. Etter flere fusjoner ble Bratsberg Teglverk en del av Heidelberg Cement AG. I 2001 ble teglverket solgt til Wienerberger AS, som drev verket frem til nedleggelsen i november 2014.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midlertidig kategori for Industrimuseum.no

Dag Andreassen

Konservator, Norsk teknisk museum