Camille Corot var en fransk maler. Han slo først igjennom i 50-årsalderen med stemningsfulle landskaper av fransk natur. Corots tidlige naturalistiske malemåte utviklet seg under hans første opphold i Roma, hvor han også fikk impulser fra den klassiske franske tradisjonen, som Nicolas Poussin og Claude Lorrain.
Typisk for Corots bilder er en bløt, slørete, sølvgrå tone, isprengt med enkelte kjølige, duse fargeflekker og malt med flytende, lette penselstrøk. Han fremstilte gjerne fredelige naturstemninger med kveldens tåkeslør eller den tidlige morgens duggfriskhet. Motivkretsen var for en stor del fra omegnen av Paris (Ville d'Avray), for eksempel Morgenstunden (1859), Skogtjernet og Katedralen i Chartres (begge 1830-årene).
I Corots senere bilder går hans klassiske interesser igjen i nymfer og satyrer som han ofte befolker sine landskaper med, og figurmotivene får en mer fremtredende plass. Især malte han bilder av kvinner fra hverdagslivet. Samtidig ble Corots fargeskala større, hans strøk bredere og hans oppfatning mer virkelighetsnær, for eksempel i Den blå dame, som han malte i 78-årsalderen.
Nasjonalmuseet i Oslo eier et bilde av en sigøynerkvinne. Corot var også en betydelig grafiker og tegner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.