Chris Bruusgaard

Hun var født i Kristiania, men flyttet senere til Horten, der hennes far tjenstgjorde som sjøoffiser. 1928 tok hun examen artium på Horten kommunale høyere skole, studerte språk i Skottland, England og Frankrike og tok handelsskole i Oslo 1931. Deretter drog hun til Bergen og tok eksamen ved jordmorskolen der 1934.

Samme år begynte hun sitt arbeid ved Mødrehygienekontoret i Oslo. I første omgang ble hun ansatt som assistent ved legekonsultasjonene. Hennes læremestere i arbeidet var Ellinor Jamvold, spesialist i kirurgi, og legene Gerda Evang og Astrid Hansen. Disse kvinnene var engasjert i Sosialistiske legers forening, og deres sosiale og politiske engasjement fikk avgjørende betydning for Chris Bruusgard når det gjaldt de perspektiver som ble lagt til grunn for arbeidet. Hun ble tidlig engasjert i denne kretsen rundt Sosialistiske legers forening. Hun tok opp arven fra Katti Anker Møller i arbeidet med seksualopplysning, fødselsregulering og prevensjonsveiledning til gifte og ugifte mødre.

Chris Bruusgaard reiste rundt i bygd og by og holdt foredrag om seksualopplysning og prevensjonsveiledning i en tidsepoke da slike emner var tabubelagt. I 1930-årene gjorde hun flere forsøk på å få seksualopplysning og prevensjonsveiledning inn som fag på jordmorskolen uten å lykkes. Hun møtte mye motstand, ikke bare fra de politiske myndigheter, men også fra fødselsleger og fra helsepersonell. Et av de mest kontroversielle temaene var at Mødrehygienekontoret gav prevensjonsveiledning til ugifte mødre. I 1945 ble hun leder for Mødrehygienekontoret. Chris Bruusgaard gjorde som Katti Anker Møller, og støttet seg til Arbeiderkvinnene i kampen for seksualopplysning og prevensjonsveiledning. I arbeidet med å bygge opp kontorets virksomhet fikk hun inn i styret kvinner som alle var aktive innenfor arbeiderbevegelsen.

I 1946 deltok hun på den første internasjonale familieplanleggingskongressen i Stockholm. Senere deltok hun regelmessig på disse kongressene for å skaffe seg oversikt over det som rørte seg på fagfeltet. I 1950-årene reiste hun til Århus for å få innsikt i måten «sexualpoliklinikkene» var organisert på. Deretter reiste hun videre til London for å studere familieplanleggingsklinikkene der. Abortsøkende kvinner var blant dem som kom til Mødrehygienekontoret. Chris Bruusgard ble engasjert i abortspørsmålet og var en av deltakerne da Norsk kvinnesaksforening, ledet av formann Dakky Kiær, var den første organisasjonen som på landsbasis tok opp diskusjonen om abortus provocatus. Chris Bruusgaard ble medlem av en tverrpolitisk kvinnegruppe som dannet kimen til Samarbeidsnemnden, en nemnd som blant annet trakk opp de videre fremtidsplaner for kvinnesaken. Hun samarbeidet med Nic. Waal i det mentalhygieniske arbeidet for mor og barn.

Mødrehygienekontorets virksomhet ble utvidet til en fullt utbygd helsestasjon som inkluderte spedbarnskontroll, svangerskapskontroll og svangerskapskurs i slutten av 1950-årene. Denne utviklingen fikk Chris Bruusgaard gleden av å følge opp.

Chris Bruusgaard viet sin yrkeskarriere som jordmor i arbeidet for mor og barn og da i særlig grad for de svake og mest utsatte kvinnene. Hun var en pioner i dette spesielle forebyggende arbeidet, en radikaler som måtte tåle mye motstand så vel fra politikere som fra sin egen yrkesgruppe. Hun hadde tro på det arbeidet hun drev og styrket arbeidet ved Mødrehygienekontoret ved å alliere seg med en kvinnegruppe som stod henne nært politisk og sosialt. Til tross for den motstand de to hovedoppgavene, seksualopplysning og prevensjonsveiledning, møtte i mange år, bidrog denne kvinnealliansen til å styrke samarbeidet dem imellom, et samarbeid som var nødvendig for at kontoret skulle kunne påta seg stadig nye oppgaver.

• seksualopplysning
• medisinsk historie
• jordmor

• K. Skjønsberg: Hvor var kvinnene. Elleve kvinner om årene 1945–1960,1979
• Tidsskrift for jordmødre,nr. 5/1984, s. 161–163
• M. Kjellesvig: Slekten Bruusgaard 1797–1997,Nøtterøy 1998
• samtale med Chris Bruusgaard 5.10.1998