Nic Waal

Caroline Schweigaard Nicolaysen, som hun opprinnelig het, vokste opp i Kristiania. Etter examen artium i 1923 studerte hun medisin og ble cand.med. høsten 1930, som den eneste kvinne i kullet. Hun kom inn i en krets av radikale studenter, som blant annet omfattet Trygve Braatøy og Karl Evang, og var kjennetegnet av en gryende interesse for psykoanalyse. I slutten av 1920-årene ble hun et av de meget få kvinnelige medlemmer av den venstreradikale studentgruppen Mot Dag, og hun gjorde seg bemerket som en aktiv offentlig debattant og foredragsholder. I 1929 var hun viseformann i Det norske Studentersamfund.

I likhet med Evang og Chris Bruusgaard med flere var hun meget opptatt av forholdet mellom helse og sosiale levekår, samt behovet for prevensjons- og seksualopplysning i brede lag av befolkningen. Endringen av navnet fra Caroline til Nic (egentlig en forkortelse av etternavnet) fant sted omkring 1924 og var i tråd med en personlig selvstendiggjøring, fra den yndige pike til den moderne og frigjorte kvinne med kortklipt hår og vilje til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.

Med en helt spesiell utstråling som ung var hun allerede midt i tjueårene portrettert i tre norske romaner – Syndere i sommersol og En dag i oktober av Sigurd Hoel og Underveis av Helge Krog. Som skikkelsen Evelyn i En dag i oktober tegner Hoel henne som en vakker, selvstendig, intelligent og sårbar kvinne, som i utpreget grad evnet å vekke forelskelse hos menn og sjalusi hos kvinner. Trygve Bull forteller at hun gav et førsteinntrykk av å være «fantastisk vakker» enda hun «egentlig ikke var spesielt pen». Hun hadde en umåtelig sjarm, forteller Bull, en «intens ungpikeutstråling, erotisk og inntagende».

Hun giftet seg med Sigurd Hoel i 1927. Samme år begynte hun i psykoanalyse hos professor Harald Schjelderup, som en av hans første pasienter, på grunn av tidvis depresjon. Hun opplevde analysen som frigjørende og besluttet å spesialisere seg innen psykoanalyse. I 1928 studerte hun tre måneder ved Clinique Charcot i Paris, deretter dro hun til Berlin for et lengre studieopphold, delvis finansiert av overskuddet fra ektemannens bestselger Syndere i sommersol. Hennes læreanalytikere var Salomea Kempner, Karen Horney og Otto Fenichel. Noen år senere gikk hun også i læreanalyse hos Wilhelm Reich. Samtidig som hun gikk i læreanalyse, fulgte hun den legendariske gestaltpsykologen professor Wolfgang Köhlers forelesninger ved Berlins universitet. Som lege og psykiater hadde hun dermed en meget sterk bakgrunn, med noen av århundrets fremste fagpersoner som nære lærere og veiledere.

Waal var sentral i Oslo Byes Vels boligundersøkelse i hovedstaden 1948, der hun gav mentalhygieniske anbefalinger for den storstilte boligbyggingen i etterkrigstiden. Hun var styremedlem i Oslo Mentalhygieniske forening fra 1952 til 1954 og viseformann i den internasjonale forening for barnepsykiatri fra 1954.

Nic Waals liv var preget av at hun var et følsomt menneske som modig gikk inn i sin tids spenninger: Hun vokste opp under første verdenskrig og tok aktivt del i den andre, mens hun hele tiden i sitt yrkesliv gikk inn i andre menneskers personlige konflikter. Tross stor fremgang med instituttet opplevde hun mye motgang både i yrkesliv og i privatlivet i etterkrigstiden, og hennes siste år var tunge. I 1954 druknet hennes tredje ektemann Aleksander Helju i en båtulykke der hun selv bare med nød og neppe overlevde. Etter dette slet hun med økende alkoholproblemer og sannsynligvis også nerveproblemer. Hennes kolleger på Nic Waals institutt, som Carl Martin Borgen og Fiffi Piene, forteller at hun likevel alltid skjøttet arbeidet som leder av instituttet godt, og hun var uovertruffen i psykodiagnostikk.

Nic Waal døde av hjerteslag i 1960, bare 55 år gammel.

• Filmen og barna, 1938
• Disiplin og karakterutvikling, 1939
• A Case of Anxiety-Neurosis in a Small Child, i Bulletin of the Menninger Clinic, Topeka (Kansas) 1948
• Bolig og mentalhygiene, i Odd Brochmann: Mennesker og boliger. Oslo Byes Vels Boligundersøkelse, bind 2, 1948
• Vi og smårollingene våre i det første året, 1948 (svensk utgave samme år)
• A Special Technique of Psychotherapy with an Autistic Child, i Gerald Chaplan: Emotional Problems of Early Childhood, New York 1956
• Personlighetsdiagnostikk med henblikk på strukturbeskrivelse. Utkast til begrepssystem (sammen med Bjørn Christiansen og Bjørn Killingmo), 1956 (2. utgave 1973)
• Nic Waals metode for somatisk psykodiagnostikk. Beskrivelse av undersøkelsesmetoden og utkast til et begrepssystem (sammen med Anne Grieg og Mogens Rasmussen), 1957
• Er det foreldrenes skyld?, 1959 (svensk utgave sammen år, dansk utgave 1960)
• Utvalgte faglige skrifter, redigert av Anne-Marie Auestad og Borger Haavardsholm, (posthumt) 1969
• On Wilhelm Reich, i David Boadella (red.): Wilhelm Reich, London 1973, s. 352–369

• Portrett (brystbilde) av Doro Ording (Nic Waals søster); privat eie
• Portrett på frimerke med valør 12 kroner, 2005

• barnepsykiatri
• Nic Waals Institutt
• psykiatriens historie
• psykodiagnostikk

• Brecht, Karen med flere: Hier geht das Leben auf eine sehr merkwürdige Weise weiter –. Zur Geschichte der Psychoanalyse in Deutschland, Hamburg 1985
• Bull, Trygve: Mot Dag og Erling Falk, 1958
• Deler av korrespondansen mellom Nic Waal og Wilhelm Reich er trykt i Higgins, Mary Boyd (red.): Beyond Psychology. Wilhelm Reich Letters and Journals 1934–1939, New York 1994, og i Higgins, Mary Boyd (red.): American Odyssey. Wilhelm Reich Letters and Journals 1940–1947, New York 1999
• Hoel, Sigurd: Syndere i sommersol, 1927
• Hoel, Sigurd: En dag i oktober, 1931
• Hvem er hvem 1955 og 1959
• Haavardsholm, Borger: Biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 18, 1977
• Lange, Jon: Nic Waal – norsk barne- og ungdomspsykiatris mor. Tidsskrift for dem norske Lægeforening 2002; 122: 296–297
• Larsen, Øivind: biografi i Norges leger, bind 5, 1996
• Moe, Einar: Nic Waals Institutt – pioner og aktør i norsk barne- og ungdomspsykiatri gjennom 50 år, 2003
• Nilsen, Håvard Friis: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Studentene fra 1923 (utgitt 1950)
• Waal, Helge: Nic Waal: Det urolige hjerte. Oslo: Pax, 1991