spesialist (helsetjenesten)

Spesialist er i helsetjenesten en person som etter fullført grunnutdannelse innen et fagfelt har gjennomgått teoretisk og praktisk videreutdannelse i en nærmere angitt del av faget. Det er i dag mulig for de fleste typer helsepersonell med høyskole eller universitetsutdannelse å ta videreutdannelse for å bli spesialist i en del av fagfeltet sitt.

Med hjemmel i helsepersonelloven har staten fastsatt forskrift med nærmere bestemmelser om krav til spesialistutdannelse av leger, tannleger og optikere. Staten har delegert ansvaret for forvaltningen av spesialistordningene for disse yrkesgruppene til fagforeningene. Ordningene som gjelder for spesialistgodkjenning i Norge, er gjennom EØS-avtalen knyttet opp mot de regler som gjelder i andre europeiske land.

Medisinere går gjennom en tre-delt spesialisering:

• Lege i spesialisering 1 (LIS 1) erstattet den tidligere turnusordningen og er den laveste LIS-stillingen. Stillingen består av tolv måneder i helseforetak og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En LIS 1 har ikke påbegynt en spesialisering i noen bestemt spesialitet, men har som formål å opparbeide grunnleggende kliniske ferdigheter.
• Lege i spesialisering 2 (LIS 2) erstattet stillingen assistentlege og utgjør det første trinnet innen en spesialistutdannelse. Utdanningsløpet bygger på de felles læringsmålene for de tidligere grenspesialitetene innen henholdsvis kirurgi og indremedisin.
• Lege i spesialisering 3 (LIS 3) erstattet stillingen assistentlege og utgjør det andre trinnet innen en spesialistutdannelse. LIS 3 er unik for hver spesialitet.