Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Spesialist er i helsetjenesten en person som etter fullført grunnutdannelse innen et fagfelt har gjennomgått teoretisk og praktisk videreutdannelse i en nærmere angitt del av faget. Det er i dag mulig for de fleste typer helsepersonell med høyskole eller universitetsutdannelse å ta videreutdannelse for å bli spesialist i en del av fagfeltet sitt.

Med hjemmel i helsepersonelloven har staten fastsatt forskrift med nærmere bestemmelser om krav til spesialistutdannelse av leger, tannleger og optikere. Staten har delegert ansvaret for forvaltningen av spesialistordningene for disse yrkesgruppene til fagforeningene. Ordningene som gjelder for spesialistgodkjenning i Norge, er gjennom EØS-avtalen knyttet opp mot de regler som gjelder i andre europeiske land.

Medisinere går gjennom en tre-delt spesialisering:

  • Lege i spesialisering 1 (LIS 1) erstattet den tidligere turnusordningen og er den laveste LIS-stillingen. Stillingen består av tolv måneder i helseforetak og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En LIS 1 har ikke påbegynt en spesialisering i noen bestemt spesialitet, men har som formål å opparbeide grunnleggende kliniske ferdigheter.
  • Lege i spesialisering 2 (LIS 2) erstattet stillingen assistentlege og utgjør det første trinnet innen en spesialistutdannelse. Utdanningsløpet bygger på de felles læringsmålene for de tidligere grenspesialitetene innen henholdsvis kirurgi og indremedisin.
  • Lege i spesialisering 3 (LIS 3) erstattet stillingen assistentlege og utgjør det andre trinnet innen en spesialistutdannelse. LIS 3 er unik for hver spesialitet.

Legespesialiteter

Arbeidsområde
Akuttmedisin
Allmennmedisin
Anestesiologi
Arbeidsmedisin
Barne- og ungdomspsykiatri
Barnesykdommer
Fysikalsk medisin og rehabilitering
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
Generell kirurgi
Barnekirurgi*
Gastroenterologisk kirurgi*
Karkirurgi*
Ortopedisk kirurgi*
Thoraxkirurgi*
Urologi*
Hud- og veneriske sykdommer
Immunologi og transfusjonsmedisin
Indremedisin
Blodsykdommer**
Endokrinologi**
Fordøyelsessykdommer**
Geriatri**
Hjertesykdommer**
Infeksjonssykdommer**
Lungesykdommer**
Nyresykdommer**
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer
Klinisk farmakologi
Klinisk kjemi
Klinisk nevrofysiologi
Medisinsk genetikk
Medisinsk mikrobiologi
Nevrokirurgi
Nevrologi
Nukleærmedisin
Onkologi
Ortopedisk kirurgi (hovedspesialitet)
Patologi
Plastikkirurgi
Psykiatri
Radiologi
Revmatologi
Samfunnsmedisin
Øre-nese-halssykdommer
Øyesykdommer
Psykolog
Klinisk psykologi med voksne
Klinisk psykologi med barn og ungdom
Klinisk nevropsykologi
Klinisk gerontopsykologi
Klinisk psykologi i skolen
Klinisk familiepsykologi
Psykologisk habilitering
Psykologisk arbeid med misbruksproblemer
Samfunnspsykologi
Arbeidspsykologi
Organisasjonspsykologi
Sykepleier
Anestesi
Helsesøster
Intensivmedisin
Jordmor
Onkologi
Operasjon
Psykiatri
Sykepleie til barn
Sykepleie til eldre og kronisk syke
Tannlege
Endodonti (rotfylling)
Kjeveortopedi
Oral kirurgi og oral medisin
Oral radiologi
Periodonti
Pedodonti
Protetikk og bittfunksjon

*Grenspesialitet under generell kirurgi

**Grenspesialitet under indremedisin

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg