Ebrahim Raisi

Ebrahim Raisi vokste opp i Irans nest største by Mashhad, et viktig religiøst sentrum for sjiamuslimer. Faren hans var imam, men døde da Raisi var fem år gammel. Da han var 15 år startet han sin utdanning på en sjiamuslimsk religiøs skole i den hellige byen Qom, og som student deltok han i demonstrasjoner mot regimet til sjah Muhammad Reza Pahlavi, som ble styrtet i den iranske revolusjonen i 1979.

Raisis utdanning er et omdiskutert tema. Selv hevdet han å ha en doktorgrad i jus fra Shahid Motahari University i Teheran, men kunne ikke frembringe dokumenter som bekreftet utdanningen. Hans religiøse tittel ble diskutert på lignende vis. Han hadde tidligere kalt seg ayatolla, men medieoppmerksomhet rundt manglende bevis på religiøs utdanning gjorde at han i stedet kalte seg hojat-ol-eslam, som er en tittel med litt lavere rang enn ayatolla.

Etter revolusjonen i 1979 tok Raisi flere ulike posisjoner i rettsvesenet, og fra han i 1985 ble utnevnt til viseaktor i Teheran som 25-åring steg han videre i gradene. Han var riksadvokat fra 2014 og sjef for Irans rettsvesen fra 2019. Ifølge flere menneskerettighetsorganisasjoner økte undertrykkelsen av opposisjonelle og brudd på menneskerettighetene under Raisis ledelse av rettsvesenet. I 2020 ble minst 246 personer henrettet i Iran ifølge Amnesty International.

Raisi ble også personlig anklaget for brudd på menneskerettighetene. Han ble ilagt sanksjoner av USA som følge av hans rolle som én av fire dommere i tribunaler kjent som «dødskomiteen» fra 1988, som gjenopptok straffesaker for omkring 5000 allerede dømte politiske fanger og dømte dem til døden. Mange av disse tilhørte den venstreopposisjonelle organisasjonen Folkets mujahedin (MEK). Komiteen overvåket de påfølgende massehenrettelsene, men Raisi nektet selv for å ha hatt noe med henrettelsene å gjøre.

Samtidig satte Ebrahim Raisi som sjef for rettsvesenet i gang en rekke juridiske reformer som reduserte straffene for mange forbrytelser. Som følge av disse reformene slapp mange straffedømte fengsel, noen unnslapp også dødsstraff, og offentlige hengninger ble sjeldnere, noe som bidro til Raisis popularitet.

Ebrahim Raisi regnes som ultrakonservativ, en såkalt «hardliner», og en garantist for videreføring av prinsippene for den islamske republikken. Han tilhørte landets religiøse elite og ble regnet som en nær alliert av ayatolla Ali Khamenei, Irans øverste leder og religiøse overhode. Raisi stod for dypt konservative holdninger i mange sosiale spørsmål, deriblant kvinners rolle i samfunnet. Etter at han kom til makten, ble det blant annet innført en ny lov med strengere påbud om bruk av hijab.

Raisi stilte som kandidat ved presidentvalget i 2017 og var en av hovedrivalene til den daværende presidenten Hassan Rouhani, som stilte til gjenvalg. Raisi markerte seg før valget i 2017 som motstander av atomavtalen fra 2015. Han tapte valget med 38 prosent av stemmene mot Rouhanis 57 prosent. Tapet svekket imidlertid ikke Raisis posisjon, og i 2019 ble han utnevnt til viseformann av Ekspertrådet som utnevner Øverste leder.

Ved presidentvalget i juni 2021 var Ebrahim Raisi én av kun syv som Vokterrådet godkjente som kandidater blant nesten 600 som ønsket å stille til valg. Alle de godkjente kandidatene ble ansett som konservative, men ingen var ventet å kunne vinne over Raisi. Blant de avviste kandidatene var det imidlertid flere politiske tungvektere som kunne ha beseiret ham. I praksis la Irans politiske og religiøse elite alt til rette for at deres foretrukne kandidat, Ebrahim Raisi, dermed skulle vinne valget, noe han også gjorde med 61,95 prosent av stemmene. Under halvparten av de stemmeberettigede avla stemme, noe som var den laveste deltagelsen i et presidentvalg i den islamske republikkens historie. Dette ble blant annet tolket som at mange iranere ikke følte de hadde en kandidat å stemme på som representerte deres preferanser. Koronapandemien kan imidlertid også ha påvirket oppslutningen om valget.

Valget av Raisi ble sett på som et viktig steg på veien for å bli Khameneis arvtaker som landets Øverste leder. Khamenei selv var president da han tok over denne rollen etter at den islamske republikkens grunnlegger ayatolla Khomeini døde i 1989.

I valgkampen lovet Raisi kamp mot korrupsjon og Irans økonomiske problemer. Han lovet også å hjelpe fattige ved å bygge millioner av nye leiligheter til vanskeligstilte familier. Dette kan ha vært utslagsgivende i et Iran rammet av koronapandemi og økonomisk krise. Raisi uttrykte også støtte til samtalene som ble iverksatt i 2021 for å få atomavtalen fra 2015 på beina igjen, slik at USAs økonomiske sanksjoner mot Iran kunne bli lettet på.

Utenrikspolitisk ble Irans bånd til både Russland og Kina styrket under Raisis presidentperiode. I 2023 signerte også Iran og Saudi Arabia en avtale om å gjenopprette diplomatiske bånd, etter mekling ledet av Kina. Det var også under hans presidentperiode at konflikten mellom Iran og Israel eskalerte som følge av krigen i Gaza. Den 1. april 2024 bombet Israel Irans ambassadekompleks i Damaskus, Syria. Som tilsvar, satte Iran i gang et rakettangrep mot Israel den 13. april 2024. Angrepet ble gjengjeldt av Israel, med angrep på ulike mål i nærheten av byen Isfahan i Iran den 19. april. Siden har konflikten gått tilbake til å være en skyggekrig.

Den innenrikspolitiske situasjonen var svært turbulent under Raisis presidentperiode. I årene før han ble president, var det flere protestbølger rettet mot økonomiske og sosiale forhold i landet. Høsten 2022 utviklet de seg til de største sosiale protestene i landet siden 1979. Kvinne, liv, frihet-protestene startet med demonstrasjoner etter at en ung kvinne døde i moralpolitiets varetekt, men utviklet seg snart til krav om en regimeendring.

Ebrahim Raisi omkom i en helikopterulykke 19. mai 2024 i den iranske provinsen Øst-Aserbajdsjan som ligger nordvest i landet. Han var da på vei tilbake til provinshovedstaden Tabriz etter å ha besøkt Aserbajdsjan. I den samme ulykken døde også Irans utenriksminister og Øst-Aserbajdsjans guvernør.

• Irans samtidshistorie
• Irans politiske system
• Kvinnebevegelsen i Iran