En Echo-ballong, NASAs første kommunikasjonssatellitt.
Echo var to amerikanske passive kommunikasjonssatellitter i form av store ballonger laget av Mylar-plast med et pådampet aluminiumslag. Ballongene reflekterte radiosendinger fra en bakkestasjon til en annen. Echo-satellittene var NASAs første kommunikasjonssatellitter.
ekou
Echo 1 ble skutt opp med en Delta-bærerakett 12. august 1960. Like etter oppskytning hadde den i oppblåst tilstand en diameter på 30,5 meter. Det pådampede aluminiumslaget var ikke mer enn 0,013 mm tykt.
Echo 1 ble brukt til en rekke kommunikasjonsforsøk med radiosignaler, og overførte også fjernsynsbilder. Da ballongen brant opp i atmosfæren 24. mai 1968, hadde den tilbakelagt innpå 36 000 omløp rundt Jorden.
Echo 2 ble etter oppskytning 25. januar 1964 anbrakt i en tilnærmet polbane. Satellitten var større enn Echo 1 med en diameter på 41,2 meter. Mylar-plasten, med aluminiumssjikt på begge sider, hadde en tykkelse på 0,018 mm. Dette skulle gjøre Echo 2 stivere enn forgjengeren, men satellitten fikk etter oppblåsning ikke en fullkommen kuleform. Den var imidlertid brukbar som reflektor, og ble blant annet benyttet til kommunikasjonseksperimenter mellom USA (via Jodrell Bank-observatoriet i England) og Sovjetunionen. Echo 2 brant opp i atmosfæren 7. juli 1969.
Echo 1 og Echo 2 kunne sees tydelig på natthimmelen, og er trolig de kunstige objekter som har vært observert av flest mennesker gjennom tidene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.