Elizabeth Gaskell

Motsetnaden mellom land og by, idyll og industrialisering, fargar mange av fortellingane hennar, og stammar frå hennar eigen bakgrunn og erfaring. Sjølv om ho var fødd i Chelsea i London, vaks ho opp hos tanta i Cheshire, sidan ho var morlaus frå starten. Ho gjekk på fleire skular, mellom anna i Stratford-upon-Avon, til ho var 16 år, og hadde slik sett bra utdanning for ei jente på den tida.

I 1832 gifte ho seg med William Gaskell og fødde etterkvart seks born, av dei fire som levde opp. Både faren og mannen var unitarianske prestar, og ho levde det meste av livet i fabrikkbyen Manchester, noko som gav henne nær kjennskap til livet mellom dei fattige. Sorga over tapet av den vesle sonen førte til at ho brukte meir tid på å skrive, og ho ville bruke pennen til å gje stemme til dei fattige arbeidarane.

Etter å ha skrive nokre fortellingar og småstykke for ulike blad, kom den første romanen, Mary Barton (1848), som ein sterk skildring av klassemotsetnader og arbeidarliv.

Som venen Charles Dickens nyttar Gaskell ofte romanane til å belyse samfunnsproblem. I Ruth (1853) skriv ho om den umoglege situasjonen for ugifte mødre, og argumenterer for å gje kvinnene sjanse til å skape seg eit nytt liv som aksepterte samfunnsborgarar i staden for å hamne i prostitusjon, slik mange gjorde. I North and South (1855) tek ho for seg konflikten mellom det industrialiserte Nord-England og jordbruket i Sør-England. Sylvia's Lovers (1863) belyste konsekvensane av napoleonskrigane for livet til folk flest.

Etterkvart var det Cranford (1853), ei humoristisk skildring av livet i ein provinsby, som vart det mest populære verket. Cranford er i stor grad bygd på Gaskells eigen barndom i Knutsford, og vart først trykt i Dickens sitt blad Household Words. Som han publiserte ho fleire av bøkene som føljetongar, og den siste og lengste, Wives and Daughters, var framleis under utgjeving då ho døydde.

Då venen Charlotte Brontë døydde så altfor tidleg, ba faren Patrick Brontë Elizabeth om å skrive ein biografi. Den kom ut to år etter, i 1857. Biografien er framleis lest som eit interessant tidsvitne og godt innblikk i vilkåra for kvinnelege forfattarar.

Det var størst interesse for å omsette Gaskell sine bøker til norsk på midten av både 1800- og 1900-talet. På 1800-talet kom fem noveller og eit essay på norsk, medan 1900-talet hadde ei omsetting av North and South og to ulike versjonar av Cranford. Alt i 1856 og 1858-89, medan forfattaren enno levde, trykte Christiania-Posten essayet «Om Selskabslivet» og lang-novellene «Morton Hall», «Pen-Morfas Brønd», «Elisabeth Marsh» og «Uveijr og Solskin i Julen», medan Aftenposten nokre år seinare hadde «Den graae dame» som føljetong. Fleire av romanane har likevel aldri kome i norsk versjon.

Elizabeth Gaskell sine verk har vore populært materiale for fjernsynsseriar, men derimot ikkje for kino-versjonar.

Cranford hadde stor suksess som fjernsynsserie i 2007–2009, med mellom andre Judi Dench og Imelda Staunton i hovudroller. Nokre år tidlegare kom det gode miniseriar basert på North and South (2004) og Wives and Daughters (1999).

Men det finns også ein tidlegare generasjons fjernsynsversjonar av Mary Barton (1964), North and South (1966), Wives and Daughters (1971) og Cranford (1972), så populariteten til Gaskell er ikkje ny.

• Mary Barton (1848)
• «The Well of Pen-Morfa» (novelle, 1850)
• Cranford (1851-53)
• Ruth (1853)
• «Morton Hall» (novelle, 1853)
• North and South (1854-55)
• The Life of Charlotte Brontë (1857)
• «The Grey Woman» (novelle, 1861)
• Sylvia's Lovers (1863)
• Wives and Daughters (1864-66)

• Storbritannias litteratur
• Charlotte Brontë
• Brontë-søstrene

• Forfattarside
• Gaskells hus i Manchester

• The Cambridge Companion to Elizabeth Gaskell, 2007, Cambridge: Cambridge University Press.
• Angus Easson, 1991, Elizabeth Gaskell: The Critical Heritage, London: Routledge.
• Shirley Foster, 2002, Elizabeth Gaskell: A Literary Life, Basingstoke: Palgrave.
• Loredana Salis (red.), 2013, Adapting Gaskell: Screen and Stage Versions of Elizabeth Gaskell's Fiction, Cambridge Scholars Publishing.
• Jennifer S. Uglow, 1993, Elizabeth Gaskell: A Habit of Stories, London: Faber and Faber.