Fernand Crommelynck var en belgisk franskspråklig dramatiker.
Crommelynck kom fra en familie av teaterfolk og var selv skuespiller før han slo gjennom som forfatter. Stykkene hans er inspirert av flamsk symbolistisk litteratur, men viser også at han fikk sterke impulser fra Henrik Ibsens seneste skuespill.
Crommelyncks komedier er preget av rik fantasi og stor menneskekunnskap, og også av troen på at menneskets karakter er fylt av gåter. Han har skapt mange skikkelser som styres av behovet for å herske over medmenneskene, men også skikkelser preget av uskyld og ønsket om å vise kjærlighet. Han videreutvikler noen elementer fra den klassiske komedien, for eksempel fra Molière, men skuespillene hans ender ikke alltid lykkelig slik det er vanlig i tradisjonell komedie.
Som Crommelyncks hovedverk regnes Le cocu magnifique (1921, Den storslagne hanrei), en harselas over grunnløs sjalusi. Også i andre skuespill forener han farse, lyrisk komedie og et alvor som nærmer seg det tragiske. I 1929 vant han en belgisk teaterpris for Carine ou la jeune fille folle de son âme (Carine eller den unge piken som var gal i sjelen).
Crommelynck begynte tidlig å arbeide med film og var skuespiller i stumfilmer som ble produsert i flere land. Etter hvert gikk han stadig mer over til å arbeide med manus og regi. En rekke av de tidligste filmene hans er gått tapt. Blant filmer han enten deltok i eller laget manus til, kan nevnes stumfilmen Le juif polonais (1925, Den polske jøden) og lydfilmen Le roman de Werther (1938, Romanen om Werther), etter Johann Wolfgang von Goethes roman.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.