Aristoteles (384–322 fvt.) sier i Poetikken, hvor han særlig omtaler tragedien, at han senere skal omtale komedien. Men hans komedieteori er gått tapt. Den greske komedien kjennetegnes både av omslaget fra ulykke til lykke og av at verken personer eller handling kan sies å være høyverdig, selv om temaene ofte er alvorlige nok. Aristofanes' (450–385 fvt.) komedier, for eksempel Lysistrata, tar for seg offentlige anliggender og er ofte å forstå som politiske satirer. Den såkalte ny-attiske komedien, representert ved Menander (342–291 fvt.), er mer basert på karaktertyper, enkle konflikter via misforståelser, situasjonskomikk og lignende. Fra denne komedieformen lånte den romerske komedien alle sine hovedtrekk, slik at den er karakterkomedie med faste typer. Enkelte karaktertrekk overdrives, og disse bærer gjerne komedienes lattervekkende konflikter. Plautus (250–184 fvt.) og Terents (190–159 fvt.) er de store navnene her, og det er fra den romerske komedien Molière (1622–1673) og senere Ludvig Holberg (1684–1754) låner sine intriger og tilpasser dem lokale forhold og en ny tid.
Komedietradisjonen har etter hvert fått mange avskygninger og utviklingslinjer, for eksempel farsen, salongkomedien, folkekomedien, opera buffa og operetten. En komedie er alltid et skuespill med en handlingstråd og må ikke forveksles med revyen. I verdenslitteraturen er ordet komedie brukt om flere store verk med lykkelig slutt, uten at dette betyr at verket er av humoristisk art, for eksempel Den guddommelige komedie av Dante Alighieri (1265–1321).
Mens tragedie i egentlig forstand er blitt sett på som en umulighet i vår tid og er blitt avløst av tragikomedien, er det fullt mulig å tenke seg varianter av komedieformen, som lystspill, satirisk skuespill, kanskje også innenfor det absurde teater, selv om en dypere mening ofte søkes her. En god del folkelige dramatekster, ofte fremført av amatørskuespillere, må kunne karakteriseres som komedier.
Kommentarer (1)
skrev Helle Gannestad
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.