Opprinnelig lå det her en befestet gård, Hillerødsholm, som er kjent siden slutten av 1200-tallet. Fra 1544 tilhørte den Birgitte Gøye og hennes mann Herluf Trolle, som i 1560 makeskiftet eiendommen med kong Frederik 2. mot det senere Herlufsholm ved Næstved. Kongen lot gårdsanlegget, som var et dobbelthus oppført av Birgitte Gøye i 1556, om- og påbygge i årene 1562–1580. Den neste eieren, kong Christian 4., som selv ble født på gården, lot det gamle Hillerødsholm rive i 1599, og oppførte mellom 1602 og 1625 et stort trefløyet slottsanlegg etter nederlandsk renessansemønster. Arkitekter var blant andre Hans van Steenwinckel den yngre.
I 1659 ble slottet erobret av svenske tropper (se Bjelkefeiden); den svenske dronning Hedvig Eleonora bodde her en tid, og tok mye av slottets inventar med som krigsbytte tilbake til Sverige.
Christian 5. ble salvet i slottskirken i 1671, en tradisjon som ble videreført av alle de eneveldige konger (unntatt Christian 7.) frem til og med Christian 8. (i Norge best kjent som Christian Frederik). Anlegget ble flere ganger om- og påbygd, og gjennomgikk omfattende restaurering i årene 1736–1739 og 1777–1783. I 1720 ble freden i Frederiksborg, som avsluttet den store nordiske krigen mellom Sverige og Danmark-Norge, undertegnet på slottet.
På begynnelsen av 1800-tallet begynte oppbyggingen av en samling historiske portretter til et nasjonalt portrettgalleri, som ble utstilt i slottets saler. Slottet ble sterkt skadet i en brann i 1859, men viktige partier, blant annet slottskirken, ble skånet. I årene 1860–1884 ble bygningene gjenreist ved arkitekt Ferdinand Meldahl, mens brygger Jacob Christian Jacobsen gjennom Carlsbergfondet bekostet en stor del av det indre utstyr. Slottet har siden 1877 vært nasjonalhistorisk museum. I slottskirken henger en samling malte skjold med de devisene som riddere av Elefantordenen får tildelt ved utnevnelsen.
Slottshagen er anlagt i fransk barokkstil etter planer av Johan Cornelius Krieger i 1720-årene, og den regnes som hans mesterverk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.