Fredrik Torp

Fredrik Torp kom fra en arkitektfamilie, og både faren Ernst Torp, broren Niels A. Torp og onkelen Leif Torp var arkitekter. Fredrik Torp tok diplomeksamen som arkitekt ved Norges tekniske høgskole i Trondheim i 1961.

Etter fullført utdannelse fulgte en periode i København, hvor han først arbeidet hos arkitekt Palle Suenson, senere hos arkitektene Bornebusch, Brüel og Selchau. Fra 1963 til 1965 var han ansatt hos faren og onkelen i arkitektfirmaet Torp & Torp, inntil han i 1965 sammen med Are Telje og Knut Aasen opprettet eget firma, etter at de tre hadde vunnet arkitektkonkurransen om rådhus i Mo i Rana i 1964.

Beitostølen Helsesportsenter i Valdres markerer innledningen til et modnet formspråk, preget av ledig modellerte bygningskropper og høyt utviklet materialbruk. Et større anlegg er Politihuset på Grønland i Oslo, formet som «en åpen hånd». Et annet er Den norske lægeforenings kurs- og konferansesenter Soria Moria på Voksenkollen i Oslo; gjennom nedbryting av volumet i enkeltkropper, understreket av variert materialbruk, legges bygningen godt til rette i terrenget. Arbeidene er resultater av førstepremier i konkurranser, politihuset sammen med Niels A. Torp.

I boligområdet Svendstuen ved Slemdal er en streng hovedform myket opp med påhengte karnapper og verandaer. Boliganlegget Casinetto ved Skøyen ble oppført for OBOS i 1982. Store volumer har funnet sin plass i krevende omgivelser mellom Den engelske park på Skøyen og Vigelandsanlegget. Middelet har vært gruppering og modellering i kombinasjon med karnappmotivene som reduserer dimensjonene. Senere arbeider er Forsmannsenteret for eldre i Sandefjord, som er tilpasset skalaen i byens bebyggelse med tilsvarende virkemidler.

I Helga Engs hus, en del av universitetsanlegget på Blindern, knytter materialer og hovedform bygningen til anleggets første bygg fra 1930-årene, mens fasademotiver vitner om at den tilhører dagens arkitektur. Universitetsbiblioteket samme sted har et selvstendig formuttrykk hvor søyler knytter an til akademisk tradisjon, mens bygningen bak søylerekken ligger som en skattkiste i mørkpolert stein. Biblioteket byr sitt rike innhold av bøker frem mot den forbipasserende takket være store glassflater og bekrefter gjennom plassering og form boklig lærdoms plass i studiene.

Torp tegnet og bygde sin egen bolig i tre i Løchenveien 18c på Bygdøy i Oslo (1970, revet i 2001).

Fredrik Torp engasjerte seg i arkitektenes organisasjoner, var formann for Oslo Arkitektforening i 1971 og var jurymedlem ved flere arkitektkonkurranser. Han engasjerte seg i debatten om utformingen av Oslo som medlem av Plan- og fasaderådet i Oslo kommune og som formann for Selskapet for Bygdø Vel. Sitt engasjement for kulturminnevernet fikk han utløp for blant annet som medlem i Fortidsminneforeningens hovedstyre.

Arkitektene Telje-Torp-Aasen arkitektkontor A/S ble belønnet med A. C. Houens fonds diplom for Beitostølen helsesportsenter i 1971 og for Oslo politihus i 1983, og de fikk Sundts premie i 1975 for Svendstuen og i 1991 for kontorbygg Kristian Augusts gate 7B. I 1978 fikk de Treprisen for blant annet Svendstuen.

I 2005 ble Torp tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

• «Historien om Aker brygge». Et drama i 26 bilder, i Byggekunst 1989
• «Tilpasning i hovedstaden», i Byggekunst nr. 3/1992

• Rådhus, Mo i Rana, 1966 (utvidet med samfunnshus 1973 og kino 1979)
• villa Løchenveien 18c for Fredrik Torp, 1970
• Beitostølen Helsesportsenter, Øystre Slidre, 1971
• Svendstuen, 23 eneboliger, Kristianiasvingen 2–46, 1974
• Oslo politihus, Grønlandsleiret 44, 1978
• Casinetto, boligblokker, Gustav Vigelands vei 26–54/Prinsessealléen 13–23, 1981–83
• Soria Moria, kurssenter og konferansesenter for Den norske lægeforening, Voksenkollveien 60, 1983
• Forsmannsenteret, eldreboliger/eldresenter, Stockfleths gate, Sandefjord, 1985–2000
• Stovner politistasjon, Aasta Hansteens vei 7, 1994
• Helga Engs hus for Det utdannningsvitenskapelige fakultet, UiO, Sem Sælands vei, 1994
• Georg Sverdrups hus for Universitetsbiblioteket, Blindernveien, 1999
• publikumsbygg for Trøndelag folkemuseum , Sverresborg, Trondheim 2001

Når ikke annet er nevnt, ble bygningene tegnet sammen med Are Telje og Knut Aasen, og oppført i Oslo.

• Fredrik Torp i Norsk kunstnerleksikon
• arkitektur
• arkitektur i Norge
• Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor

• Bruun, Ole Daniel: Arkitektur i Oslo, 1999
• Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne: Oslo. En arkitekturguide, 1984
• Seip, Elisabeth: biografi i Norsk kunstnerleksikon, 4, Oslo 1986 ss. 276–277
• Seip, Elisabeth: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 9, 2005