Sammen med grunnleggeren og bestyreren av Det Norske Meteorologiske Institut, Henrik Mohn, tok Sars initiativet til Den Norske Nordhavs-Expedition med dampskipet Vøringen somrene 1876–78, Norges første storsatsing på naturvitenskap. Ekspedisjonen samlet inn et rikt materiale av marine invertebrater og data om vær, havstrømmer, sjøtemperaturer, vannkjemi og dybdeforhold i området mellom Norge, Island, Jan Mayen, Spitsbergen, Bjørnøya og Finnmark. Mohn, Sars og flere av de glade amatørzoologene tilknyttet Bergens Museum ble med på sjøen og fikk husket seg ganske grundig, tidvis til fiolinakkompagnement fra Sars.
Sars bearbeidet i flere bind krepsdyr og havedderkopper fra denne ekspedisjonen og fra britenes verdensomseilende Challenger-ekspedisjon, som var inspirert av Michael og G. O. Sars’ oppdagelser. Nordhavsekspedisjonen var dels motivert av ønsket om å øke kunnskapen om de viktige fiskeslagenes leveområder og vandringer og å forstå vær og vind i det de døpte Norskehavet for å sikre liv og fartøy i fiskeriene. Sildefisket hadde i flere år vært i tilbakegang, og ulykkesprosenten på sjøen var skremmende stor. Men ekspedisjonen var også motivert av håpet om å finne arter som kunne belyse evolusjonsteoriene. Samarbeidet mellom Mohn og Sars ble skoledannende for norsk havforskning, som kom til å utmerke seg ved en integrert forståelse av biologiske og fysisk-kjemiske forhold.
Sars’ store pasjon forble gjennom hele hans forskerliv krepsdyrenes mangfold og systematikk. På dette felt var han anerkjent som sin samtids fremste ekspert, og han førstegangsbeskrev et vell av nye arter. Han fikk tilsendt materiale fra mange hav og innsjøer verden rundt og publiserte for eksempel 12 arbeider om Det kaspiske hav, flere om de store sjøer i Afrika, om Australia, Sør-Amerika, huler i Malaya, fyrsten av Monacos havforskningsekspedisjoner osv.
Sars’ hovedverk er An Account of the Crustacea of Norway, utgitt av Bergens Museum, en ren katalog som består av knappe beskrivelser og gode tegninger av alle artene. Noen norske krepsdyrgrupper som ikke er med i dette verket, hadde Sars behandlet separat i tidligere monografier.
Sars var ugift og bodde det meste av sitt voksne liv sammen med broren Ernst på «gutterommet» hjemme hos moren til hun døde 1898; da flyttet de til søsteren og svogeren Mally og Thorvald Lammers. G. O. Sars gikk formelt av som professor 1918, men arbeidet flittig med sine krepsdyr frem til sin død, få uker før han ville ha fylt 90 år. Mye av hans materiale finnes på Zoologisk Museum på Tøyen i Oslo. Hans arbeider er blant de mest siterte av noen norsk naturforsker i internasjonal faglitteratur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.