Gerstmanns syndrom – Store norske leksikon

Gerstmanns syndrom er en sjelden nevrologisk lidelse som kan ramme både voksne og barn. Syndromet er beskrevet i forbindelse med skader av hjernen.

Faktaboks

Etymologi: Syndromet har fått sitt navn etter den østerrisk-amerikanske legen og nevrologen Josef G. Gerstmann (1887–1969) som beskrev tilstanden i 1924.

Gerstmanns syndrom kjennetegnes av fire symptomer eller tegn som opptrer sammen:

fingeragnosi: manglende evne til å gjenkjenne og benevne fingrene riktig ved hjelp av synet
agrafi: manglende evne til å skrive
akalkuli: manglende evne til å regne
høyre/venstre-desorientering

Forekomst

Sykdommens eksakte forekomst er usikker. Statistikk fra USA antyder at omtrent én prosent av barn kan lide av Gerstmanns syndrom.

Årsaker

Gerstmanns syndrom er beskrevet i forbindelse med skader som rammer hjernens isselapp og den tilstøtende del av bakhodelappen, i venstre hjernehalvdel hos høyrehendte. Senere er det vist at syndromet også kan bli påvist ved skade i venstre midtre del av pannelappen hos høyrehendte.

Det kan være mange årsaker som fører til skade, som hjerneslag, hjernesvulst og multippel sklerose. Andre årsaker med opphav utenfor hjernen kan være alkoholoverforbruk, kullosforgiftning og anafylaktisk reaksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sykdommer i nervesystemet

Kashif Waqar Faiz

Nevrolog, ph.d., Akershus universitetssykehus