Giorgio de Chirico var en italiensk maler. Han var en av surrealismens fremste kunstnere. Han ble utdannet i München og Firenze. I 1911–1914 var han bosatt i Paris og arbeidet spesielt med arkitektoniske motiver.
Alt fra 1910–1914 stammer en gruppe malerier med et sterkt surrealistisk element, blant annet Høstnattens gåte og Gatens melankoli og mysterium, der han malte åpne plasser med en foruroligende ødslighet.
I de neste ti år følger hans metafysiske periode, med menneskeaktige figurer i interiører. I disse ungdomsårenes produksjon ligger de Chiricos egentlige innsats. I 1925 drog han igjen til Paris. Hesten og dens bevegelser ble et fremherskende motiv, formen gjerne opphøyd med en monumental virkning. Særlig karakteristisk for ham er mektige landsskapsscener med klassiske arkitekturbrokker, befolket med nakne eller klassisk kledde figurer, alt sett i sterke perspektivvirkninger.
Etter en klassisistisk periode med arbeider som Bakkantinnene (1937) og Prometevs (1938) ble han mer naturalistisk i sitt formspråk. I forbausende grad vendte han ryggen til idealene fra sin egen surrealistiske periode, og stod i sterk opposisjon til futurismen, kubismen og Picassos kunst.
I 1929 skrev han den surrealistiske romanen Hebdomeros, og i 1945 kom hans selvbiografi Memorie della mia vita.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.