Glåmdalen (avis)

Glåmdalen fikk nettavis i 2000, og publiserer på flere digitale flater. Redaksjonen produserer også podkaster, blant annet historiepodkaster og «På Ballen» om idrett. Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på nett og papir var 36 054 i fjerde kvartal 2023, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Advokat Thomas von Westen Engelhart startet et venstrelag i Kongsvinger. Målet var å komme inn på Stortinget, middelet var en avis som utfordret Høyre-avisen Hedemarkens Amtstidende. Med Hans Aasumb i redaktørstolen ble det starten på avisen Glommendalen. Mot århundreskiftet drev den sakte mot venstre, uten at den ble særlig bedre. Først da Einar Lund kjøpte avisen i 1907, økte både frekvensen og opplaget. Han flyttet til større lokaler, og avisen ble først «Organ for Bonde og Arbeider» og deretter «Talsmand for Arbeiderbevægelsen». Suksessen til den etter hvert så radikale Glommendalen bekymret LO og Arbeiderpartiet. I 1914 møtte de opp hos Lund og presset ham til å selge.

Avisen skiftet navn til Glommendalens Social-Demokrat, men Lund forble redaktør. To år seinere fikk han sparken, og Waldemar Carlsen overtok roret. Carlsen sørget for at en ny avisgård ble reist, på den mindre fasjonable sørsiden av Glomma. Da Arbeiderpartiet ble splittet og Norges Kommunistiske Parti ble stiftet i 1923, fulgte Carlsen og avisen kommunistene. Avisen fikk nå navnet Glomdalens Arbeiderblad.

I 1925 sluttet Carlsen på grunn av manglende lønn. Han solgte fordringen til Arbeiderpressens Samvirke, som slo avisen konkurs i 1926 og fortsatte driften under navnet Kongsvinger Arbeiderblad. Ved hjelp av Oscar Torp hentet de i 1932 inn Aksel Zachariassen som redaktør.

Zachariassen løftet Arbeiderparti-avisen til nye høyder. Han startet kurs for lokalkorrespondenter og la om til morgenavis. Han opprettet også lokalkontorer på Skarnes og Flisa. Sistnevnte ble etter hvert drevet av dikteren Rolf Jacobsen. Da Zachariassen ble arrestert av tyskerne i 1941, tok Jacobsen over som redaktør. Zachariassen visste ikke at Jacobsen hadde meldt seg inn i NS. Avisen var en av fire sosialistiske aviser som kom ut i Norge under krigen. Den skiftet navn til Glåmdalen i 1943.

Etter krigen fulgte en periode med vekst og stabilitet, parallelt med Arbeiderpartiets storhetsperiode i Norge. Glåmdalen ble nærmest enerådende i Sør-Hedmark og vokste til et stort avishus med markante journalister og redaktører. Halvor Steffensen og Egil Toreng styrte skuta med stø hånd.

I 1993 kuttet styret og redaktør Bjørn Taalesen de formelle båndene til Arbeiderpartiet. Avisen ble partipolitisk uavhengig. Selv om avisøkonomien jevnt over har vært god i årene etterpå, har nye leservaner resultert i at antallet papirutgaver per uke er halvert. Fra oktober 2022 kommer Glåmdalen ut på papir tre av ukens hverdager.

Glåmdalen gikk over til tabloidformat i 1997.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.

• Glommendalen: første nr. 1.3.1885, Siste nr. 31.12.1914.
• Solungen: første nr. 8.9.1904, siste nr. 31.12.1914.
• Slått sammen med Solungen til Glommendalens Social-Demokrat: første nr. 1.4.1915, siste nr. 28.4.1923.
• Skifter navn til Glomdalens Arbeiderblad: første nr. 30.4.1923.
• Skifter navn til Kongsvinger Arbeiderblad: første nr. 29.11.1926, siste nr. 5.2.1943.
• Etter konkursen i 1926 beholdt NKP rettighetene til avisnavnet «Glomdalens Arbeiderblad» og fortsatte utgivelsen av en avis under dette navnet, trykt på Hamar, siste nr. 1.4.1927.
• Utkom ikke i perioden 12.4.–7.5.1940.
• Skiftet navn til Glåmdalen: første nr. 6.2.1943.

• Norsk presses historie
• lokalavis

• Glåmdalen

• Sørli, Egil: Fra småbyavis til distrikts-organ : Glåmdalen 1926-76, [1976]