Gunnar Janson var en norsk billedhugger som utførte portretthoder, skulpturer og offentlige utsmykninger. Formspråket hans var figurativt basert. Han er særlig kjent for granittstatuen av Arne Garborg i Byparken i Stavanger (1935–1945) og bronseskulpturen Nasjonalmonument for krigens ofre (1957–1970) ved Festningsplassen i Oslo.
Gunnar Janson
Faktaboks
Gunnar Janson
Gunnar Tidemand Janson
- Født
- 1. september 1901, Levanger, Nord-Trøndelag
- Død
- 11. juni 1983, Oslo
- Virke
- Billedhugger
- Familie
-
Foreldre: Sogneprest Alfred Ingolf Janson (1861–1904) og redaktør Othilde Josephine Engh (1869–1955).
Gift 1) 1928 med Ingeborg («Ba») Koren (f. 26.9.1902), datter av lege Vilhelm Frimann Koren (1865–1927) og Agnes Bruff (1874–1938), ekteskapet oppløst 1934; 2) med pianist Margrethe Isabella Gleditsch (2.4.1901–1981), datter av lektor Theodor Immanuel Gleditsch (1868–1942) og Henrietta Jane («Hetty») Cochrane Williamson (1868–1943); 3) med tekstilkunstner Ellen Marie Nielsen (1923–2012), datter av Erling Nielsen og Alfhild Smith. Far til Mette Janson (1934–2004) og Alfred Janson (1937–); svoger til Henry Gleditsch (1902–42).
Foto 1970. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Utdannelse
Han studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Lars Utne i 1917–1918, ved Statens kunstakademi under Gunnar Utsond i 1919–1920, ved École des Beaux-Arts i Paris i 1920–1921. I Paris var han også elev av Antoine Bourdelle. Mellom 1924 og 1925 foretok han studiereiser i Italia og Hellas.
Utvalgte verk
Gunnar Janson utførte dette relieffet i kleberstein for Bygningsarbeidernes hus i Oslo (1939–1942). Her har han skildret en konkret arbeidssituasjon med to bygningsarbeidere i front, og man skimter en byggeplass i bakgrunnen.
Av
Leif Ørnelund/Oslo Museum.
Lisens:
CC BY SA 4.0
I 1957 vant han konkurransen om Nasjonalmonumentet over krigens ofre 1940–45. Minnesmerket i bronse er sett på som hans hovedverk og ble avduket 1970 på vestsiden av Festningsplassen, Akershus slott og festning, i Oslo. Motivet er en stilisert kjempebølge, en brottsjø, som slår innover en båt. Foran er naturalistiske fremstillinger av en kvinne og en mann; mannen er i mye mindre format enn kvinnen og står på en sokkel. Mannen skal symbolisere motstandsbevegelsen og kvinnen de indre ressursene man trengte under andre verdenskrig.
Gunnar Janson utførte flere karakterfulle portretthoder av billedkunstnere og forfattere, blant annet Ruth Krefting (1921), Leon Aurdal (1924), Hans E. Kinck (1932), Ingeborg Refling Hagen (halvfigursportrett, 1933), Arne Garborg (1949) og Tarjei Vesaas (1954 og 1956).
Han har også utført et relieff til Bygningsarbeidernes hus i Oslo (1939–1942).
Nasjonalmuseet i Oslo eier flere av hans skulpturer, blant annet portretthodet Bodil (1924), et konkurranseutkast til Minnehallen i Stavern, Sjøgutter (1929), Båten og brottet (1957) og Mannstorso (1966).
Janson virket også som kunstkritiker i Oslo Illustrerte, og han skrev en bok om billedkunstneren Leon Aurdal (1951).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Gunnar Janson
- KulturNav-ID
- d097d667-04f5-4791-b7b4-8fbab226daaa
- Historisk befolkningsregister-ID
- pf01036392068398
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.