Hans Henriksen

I forbindelse med den nye samepolitiske kurs var sentrale og regionale myndigheter avhengige av sakkyndige i samiske spørsmål. Henriksen, som hadde vokst opp i et samiskspråklig miljø med tradisjonelle samiske næringer og hadde deltatt i samisk organisasjonsarbeid, ble tilsatt som administrativ leder av det nyopprettede Samisk Råd for Finnmark i 1953. Dette var et rådgivende organ oppnevnt av Finnmark fylkesutvalg, men rådet stod fritt til å fremme forslag også overfor riksmyndighetene. Henriksen hadde sitt virke her til han i 1964 ble oppnevnt som administrativ leder for Norsk sameråd, et statlig rådgivende organ for samesaker i Norge, der han arbeidet til 1971.

Nordisk sameråd, en frivillig nordisk samisk organisasjon, ble offisielt stiftet på en samekonferanse i Karasjok i 1956. Hans Henriksen var en av møtelederne under konferansen, og han ledet rådets norske seksjon i flere perioder. Nordisk sameråd arbeidet med spørsmål om skole og undervisning, kultur, sosiale forhold og samenes næringer. Fram til begynnelsen av 1960-årene hadde Henriksen også engasjert seg i Oslo sameforening (stiftet 1948), som i denne perioden fungerte som en landsdekkende sameorganisasjon og blant annet hadde rett til å oppnevne utsendinger til Nordisk samekonferanse, et organ som er overordnet Nordisk sameråd.

Mens professor Konrad Nielsen arbeidet med sin samiske ordbok, brukte han samiske språkmestere som informanter. Henriksen arbeidet sammenhengende som språkmester hos Nielsen i årene 1929–1953, og han bidro med ordtilfang og fraseologi i Nielsens fembindsverk Lappisk ordbok/Lapp Dictionary (1932–1962).

Som oversetter var Henriksen med og utviklet samisk ordforråd og uttrykksrikdom innenfor dagens samfunnsliv og teknologi. Hans oversettelser omfatter tekster for skolebruk (første bind av Samisk-norsk lesebok), lovtekster og offentlige dokumenter, lyrikk (blant annet Alf Prøysens Musevisa) og åndelige tekster som Luoddat Kristusa guv’lui, en andaktsbok oversatt fra engelsk. Henriksen var medlem i Samisk salmebokkomité, og i Girkosál’bmagirji (kirkesalmebok), som ble godkjent for gudstjenestebruk i 1957, har han oversatt 13 av salmene samt noen enkeltvers.

Sammen med Thor Frette og flere var Henriksen med og startet det norsk- og samiskspråklige bladet Ságat 1956, og i en periode fram til 1964 redigerte han bladet alene. Han holdt foredrag om samiske emner og skrev i aviser og tidsskrifter, og han var medarbeider i en faggruppe til å utrede en ny samisk rettskriving; gruppens anbefaling ble 1948 godkjent som felles nordsamisk rettskriving for Norge og Sverige, til vanlig kalt «Bergsland-Ruong skrivemåten». Denne skrivemåten ble brukt i skolen fram til 1980-årene.

For sitt livslange og omfattende virke innen samisk kultur og samfunnsliv ble Hans Henriksen tildelt Norsk kulturråds ærespris og Kongens fortjenstmedalje i gull 1974, og 1975 fikk han Statens arbeidsstipend, som han benyttet til samiskspråklig arbeid.

• Sábmelažžat ja ál’bmut-åktasašvuohta (Samene og samfunnet), i Sámi ællin/Sameliv 1951–1952, 1952
• Samerne. Et folk i nord, i Front og bro, København 1954
• Fuoðar ja šibit-bieb’man. Fôr og fôring (red. sm.m. A. Nesheim), Samiske småskrifter 2, 1958
• Sámiædnama Dædno (Samelands storelv, Tana), i By og bygd. NF Årbok 26, 1979, s. 101–107
• Oversettelse Luther ucca kátekismusaš (Luthers lille katekisme), 1957
• A. Amundsen: Mån åi’dnen su mánnán. Biibalhistor’ja (Jeg så ham som barn), 1959
• A. Prøysen: Sáppán-lávla (Musevisa), 1963
• Låkkangirj’ji sámi-ja dárogillii (Samisk-norsk lesebok), bd. 1, 1965
• E. G. White: Luoddat Kristusa guv’lui (Veien til Kristus), 1975

• samer
• samisk

• Sámi Ællin/Sameliv, Samisk Selskaps årbok 1, 1952
• R. G. P. Hill og K. Nickul (red.): The Lapps Today in Finland, Norway and Sweden, bd. 2, 1969
• Om samiske pionérer, Ottar 88, Tromsø 1976
• Samling om samiske verdier. NRL 30 år, Ottar 105, Tromsø 1978
• Nils Jernsletten: «Hans J. Henriksen muitun» (minneord), i Vår kirke i nord, 1978
• Aa. Solbakk: Deanuleagi sohkahistorjá/Tanadalens slektshistorie, 2001