Som dirigent var Scherchen i hovedsak selvlært. Han var kjent for å dirigere uten dirigentpinne.
I 1911 kom Scherchen i kontakt med Arnold Schönberg og ble engasjert til å dirigere Schönbergs verk Pierrot Lunaire på turné etter uroppførelsen i 1911. Scherchen virket som dirigent i Riga i 1914–1916, og han fortsatte å arbeide som dirigent, bratsjist og lærer også etter at han, som tysk statsborger, ble internert i Russland under første verdenskrig.
Etter utbruddet av den russiske revolusjon i 1917, som han sympatiserte med, fikk han reise hjem til Berlin. Her startet han en strykekvartett, Scherchen-Quartett, og var kordirigent i flere arbeiderforeninger.
I 1920 etablerte han Melos, et tidsskrift for samtidsmusikk. Han var med på å grunnlegge International Society for Contemporary Music (ISCM) i 1923, og ble snart en ledende profil innenfor den tyske modernismen i mellomkrigstiden.
Scherchen gjestet som dirigent i Leipzig og i Frankfurt am Main, hvor han etterfulgte Wilhelm Furtwängler som sjefdirigent i 1922–1924. Han etablerte seg i Königsberg (nåværende Kaliningrad) og var sjefdirigent der i årene 1928–1933. Han gjestedirigerte Göteborgs Symfoniker, blant annet i april 1929 med Kirsten Flagstad som solist i «Liebestod» fra Tristan og Isolde av Richard Wagner.
Scherchen skrev i denne tiden en bok om orkesterledelse, Lehrbuch des Dirigierens (1929, engelsk utgave Handbook of Conducting), som ble en mye benyttet lærebok i mange land.
Scherchen hadde fra 1922 et engasjement i Winterthur i Sveits, hvor han ledet Orchester Musikkollegium Winterthur. Her bosatte han seg i 1937 som flyktning fra nazismen, etter noen år i Wien og Brussel. Han ledet også Beromünster Radioorkester i Zürich i 1944–1950.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.