Holmenkollrennene er internasjonale skirenn som arrangeres årlig (vanligvis i mars) i Holmenkollen Nasjonalanlegg i Oslo. Rennene ble første gang arrangert i 1892, da med Skiforeningen som arrangør. Skiforeningen trakk seg ut av arrangementet i 2018, og Norges Skiforbund står nå ansvarlig for konkurransene, som regnes blant de mest prestisjefylte enkeltkonkurransene i verdenscupsesongen i langrenn, hopp og kombinert.
Hopprennet i Holmenkollen i 2000. Om lag 70 000 tilskuere var til stede. . Av Knut Falch/NTB.
Begrenset gjenbruk
Holmenkollrennene
Det første hopprennet i den første hoppbakken i Holmenkollen i 1892. Den gang målte lengste hopp 21,5 meter. Det var vanlig at tilskuerne i bakken hadde ski på beina.
Konkurransene
Hopprennet i Holmenkollen har en egen plass i internasjonal skisport som rennet med lengst tradisjoner. Her sees vinneren av rennet i 1968, Vladimir Beloussov fra Sovjetunionen.
Kombinert renn og 50 kilometer langrenn har stått lengst på programmet; kombinert fra starten i 1892 og 50 kilometer fra 1902. I kombinert blir vinneren sammenlagt tildelt Kongepokalen, og vinneren av hopprennet får Damenes pokal. Likevel er det hopprennet i Holmenkollbakken som har gjort Holmenkollrennene verdenskjent. Dette var til 1933 en delkonkurranse i det kombinerte rennet. 106 000 tilskuere overvar i 1946 det første hopprennet etter andre verdenskrig, og under vinter-OL i 1952 var det 120 000 tilskuere. 50 kilometeren er også et av verdens mest berømte skirenn, med tusenvis av tilskuere på stadion og langs løypa. Mange overnatter langs løypa fra kvelden før. Etter at verdenscupene i hopp, langrenn og kombinert ble innstiftet rundt 1980, er konkurranseprogrammet bestemt av hvilke øvelser som har verdenscupstatus, men kjerneøvelsene er fremdeles hopp, kombinert og 50 kilometer, samt langrenn for kvinner fra 1954. I 2019 var langrennsprogrammet 50 kilometer menn og 30 kilometer kvinner.
Holmenkollen Skifestival
I 1970-årene kom nye arrangementer uten elitepreg med på programmet, blant annet Barnas Holmenkolldag (fra 1973), Stortingsrennet for parlamentarikere, renn for funksjonshemmede og fra 1974 Holmenkollmarsjen (Holmenkollen Skimaraton), et 42 kilometer langt turrenn fra Hakadal til Holmenkollanlegget. Holmenkollmarsjen hadde rundt 1980 nærmere 7000 deltakere. Sammen med de tradisjonelle Holmenkollrennene fikk disse nye breddearrangementene samlebetegnelsen Holmenkollen Skifestival. Årlige verdenscuprenn i skiskyting er senere også lagt inn under Skifestivalen.
Historikk
Forløperen til Holmenkollrennene var Husebyrennet, arrangert fra 1879 til 1891, som i 1892 ble flyttet opp til Holmenkollbakken. Opprinnelig ble det i seniorklassen bare konkurrert i kombinert renn (18 kilometer og hopp) i klasse A og klasse B, med spesielt hopprenn for yngste klasse (18–20 år) i tillegg. Fra 1905 kom også hopp i eldste klasse (over 32 år) på programmet. Spesiallangrenn ble arrangert i 1900 og 1901 som 30 kilometer, og fra 1902 som 50 kilometer. 30 kilometer sto også på programmet i 1898, men på grunn av snømangel ble alle konkurransene avlyst (for eneste gang utenom krigsårene 1941–1945). I 1933 kom også 18 kilometer spesiallangrenn (noen år 17 kilometer), men ble i 1954 erstattet av 15 kilometer, som deretter sto på programmet i alle renn til og med 1985, samt i 1994 i stedet for 50 kilometer.
Femmilsløypa
50 kilometer i Holmenkollen har vært betraktet som et av de gjeveste løpene en langrennsløper kan vinne. En som presterte å vinne tre ganger på rad, var Sverre Stensheim fra Snøhetta Idrettslag i Oppdal. Han vant i 1959, 1960 og 1961. Her legger han ut fra start i 1960.
I perioden 1913–1951 ble 50 kilometer gått i én lang sløyfe, senere (som opprinnelig) to runder i en 25 kilometer lang sløyfe fra Holmenkollen om Frognerseteren, Tryvann og Blankvann med vendepunkt ved Kobberhaugen og tilbake via Skjennungen og Frønsvollåsen. I 2001 ble en løype på 16,7 kilometer tatt i bruk, som ble gått tre runder i området mellom Holmenkollen og Ullevålseter via Frognerseteren. Til VM i 2011 ble en ny løype på 8,3 kilometer utviklet og gått seks ganger. Løypa går nå ikke lenger nord enn Frognerseteren.
Hopprenn
«Bikkja i bakken» har blitt en tradisjon i Holmenkollen
I 1933 ble spesielt hopprenn for seniorer (over 20 år) innført og erstattet rennene i yngste og eldste klasse. Juniorhopprenn ble senere (i 1938) innført på ny, og fra 1960 ble seniorrennet dessuten åpnet for yngre løpere (over 16 år). Kong Olav 5. deltok som kronprins i hopp yngste klasse i 1922 og 1923, og han var til stede ved i alt 72 Holmenkollrenn som deltaker eller tilskuer, første gang i 1911 og siste gang i 1990. Hans far kong Haakon 7. var tilskuer ved 42 renn, første gang i 1906.
Kvinner i Holmenkollrennene
Kvinner deltok i 10 kilometer langrenn fra 1954, 5 kilometer fra 1966, senere også lengre distanser opptil 30 kilometer. Fra 2000 er det dessuten arrangert hopprenn for kvinner. Etter innføringen av verdenscupene har det noen år blitt arrangert langrennsstafetter for menn og/eller kvinner (fra 1981). Det har også blitt arrangert hopprenn i normalbakke (Midtstubakken) og hopp for lag. Langrenn for juniorer ble innført i 1959 for menn, og i 1975 for kvinner. Juniorkonkurranser i langrenn og hopp arrangeres ikke lenger, men i 1990-årene ble ungdomsstafett for kretslag innført.
Avlysninger og flyttinger
Foruten totalavlysingen av rennet i 1898, ble spesielt hopprenn avlyst i 1954 og i 1994 på grunn av værforholdene og 50 kilometer i 1905 og 1925 på grunn av snømangel. I 1990 og 1992 ble 50 kilometer og kombinert langrenn arrangert i Vangsåsen i Hamar kommune av samme grunn. I 1990 ble dessuten kombinert hopprenn holdt i Lønnbergbakken på Raufoss. Holmenkollmarsjen i 2005 gikk også i Vangsåsen.
Utenlandsk deltagelse
Utlendinger (svensker) deltok første gang i Holmenkollrennet i 1903. Før andre verdenskrig dominerte imidlertid nordmennene, og utenlandske deltakere vant bare elleve ganger. Førstemann var finske Anton Collin på 50 kilometer i 1922. Første svenske vinner var Sven Utterström i 1929, også det på 50 kilometer. Finske Kalle Heikkinen vant i 1933 det første 18 kilometer-rennet, mens svenskene Sven Selånger (1939) og Sven Israelsson (1947) ble de første utlendingene som vant henholdsvis spesielt hopprenn og kombinert.
Senere har andre lands løpere gjort seg mye sterkere gjeldende, og det har hendt at de har vunnet samtlige øvelser. Første ikke-nordiske vinnere var Ljubov Kozyreva (Sovjetunionen) på 10 kilometer kvinner i 1955 og Helmut Recknagel (Øst-Tyskland), vinner av hopprennet i 1957.
Alpint i Holmenkollrennene
Astrid Sandvik fra Idrettslaget Heming i Oslo i ferd med å vinne slalåmrennet i Rødkleiva i 1963.
Fra 1947 ble det arrangert alpine konkurranser i forbindelse med Holmenkollrennene, kalt Holmenkollen Kandahar, opprinnelig i slalåm og utfor, fra 1951 også storslalåm. Disse konkurransene ble, med noen få unntak, arrangert til og med 1983 for menn og 1977 for kvinner, og kombinasjonsvinnerne fikk aksjer i to vandrepokaler. Rennene ble arrangert utenfor Holmenkollområdet, både i Nordmarka (blant annet i Rødkleiva) og på andre vintersportssteder rundt omkring i Norge. Tradisjonen ble gjenopptatt i 1993 i forbindelse med verdenscuprenn på Lillehammer.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Vaage, Jakob og Kristensen, Tom (1992): Holmenkollen: historien og resultatene
-
Holmenkolldagen med hopprennet har hatt preg av nasjonal festdag. Særlig tydelig var det i 1946, da rennet ble arrangert for første gang etter okkupasjonstiden. Bakken var omkranset av over 100 000 tilskuere, og de kongelige ble hilst velkommen av skiløpere som dannet H7 på sletta. Rennet ble vunnet av Asbjørn Ruud.
-
Femmila i Holmenkollen betyr folkefest ute i løypa.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.