Indherreds-Posten var en avis som ble utgitt fra 1862 til 1924.
Indherreds-Posten
Forside av Indherreds-Posten 20. juni 1884, som var to år etter avisens første utgivelsesår.
Historie
Bergenseren J. Bernhard Andersen (1834–1878) var utdannet boktrykker da han i ung alder kom til Steinkjer og startet byens første avis. Det er noe uklart hvilken skolering Andersen hadde. Men sitt fag hadde han solide kunnskaper ida han sammen med sin ti år eldre hustru, hennes sønn, Axel Møller, og parets to små barn samt svigerfaren og en boktrykkersvenn kom per båt til Steinkjer. Da Andersen i 1861 var i Steinkjer for å undersøke mulighetene for etablering der, var han også innom Trondheim, der han fikk tillatelse til å motta annonser fra det ennå gjeldende privilegium som Trondhjems Adresseavis hadde, men mot en avgift til den privilegerte.
Indherreds–Postens redaktør Johan Bernhard Andersen så det som sin store oppgave å bruke sin avis til å spre folkeopplysning. Hans bidrag til politisk vekkelse kom nok litt i skyggen av statsminister Ole A. Quam og andre store personligheter fra distriktet som sto sentralt i rikspolitikken i 1850–70-årene. Men det er hevet over tvil at han med sin avis var med på å gi folk flest økte kunnskaper om samfunnslivet på «de brede innherredsbygder».
De første årene kom Indherreds-Posten ut som middagsavis onsdag og lørdag. Den hadde fire sider i trespaltet format. Spaltene var den gang hele 76 mm brede, og så godt som hele avisen var satt i gotisk skrift. Hver og en bokstav ble plukket opp fra typekassene og satt sammen til ord. To ganger per uke ble dette arbeidet gjort, og i dag kan man undre seg over hvilken arbeidskapasitet Andersen og hans svenn hadde.
Innflytelse i Nord-Trøndelag
Til å dra pressen hentet Andersen inn unge gutter. Både opplag og oppgaver med trykking utenom avisen økte. Allerede i 1870-årene hadde avisen fått fotfeste i hele Nord-Trøndelag, og den utøvet en betydelig innflytelse både i politikk og næringsliv.
J.B. Andersen ble ingen gammel mann. Etter lange dager og netter ved settemaskinen døde han 11. juni 1878. Han skrev selv like før sin død at sykdom hemmet hans arbeid. Andersens enke tok nå over avisen, men hun lot seg i for stor grad styre av rådgivere uten den nødvendige kompetanse.
I 1878 overlot enken redaksjonen til kaptein John Normann, og snart ble den dominert av hans konservative synspunkter. I det «røde amt» gikk ikke dette bra, og på konkursens rand tok grunnleggerens sønn, Fridtjof Andersen, over som redaktør fra 1891. Avisen ble et Venstre-organ, men Andresen var ofte mer radikal enn Venstre i flere saker.
I 1916 solgte han avisen til Arbeiderdemokratene. På dette tidspunktet skal den ha hatt kun 500 abonnenter. Fire år seinere hadde opplaget nådd 3000. I 1924, etter en skiftende tilværelse, kom siste nummer av Innherredsposten. Avisen startet opp igjen som Trønderbladet året etter, og fristet etter hvert tilværelsen i Levanger. I 1929 ble endelig punktum satt.
Fakta
- Innherreds-Posten: første nr. 3.1.1862, første red. Johan Bernhard Andersen. Siste nr. 8.11.1924.
- Trønderbladet: første nr. 3.4.1925, siste nr. 10.6.1929
Opplag
- 3000 (1920)
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.