Indlandsposten var en avis som utkom fra 1897 til 1945.
Indlandsposten
Forside av av Indlandsposten 13. november 1899.
Historie
Rett etter oppstarten av Indlandsposten kom Karl Engebretsen inn som faktor i avisen. Han overtok utgivelsen i 1908 og seinere som eier av avisen, med Lars Hellesnes som redaktør. Avisen var en Venstre-avis, men ble i praksis drevet som et familieforetak. Engebretsens fire sønner jobbet seg opp i avisen og hadde stillinger som forretningsfører, maskinsetter og typograf. I 1924 tok Rolf Engebretsen over redaktørstillingen, etter at Lars Kleiveland trakk seg tilbake for andre gang. Avisen fikk sin største utbredelse i Kongsvinger, Vinger og Eidskog og raskt en større leserkrets enn de to eldre konkurrentene Hedemarkens Amtstidende og Glommendalen.
Indlandsposten ble etablert i Kongsvinger av den radikale venstremannen Lars Kleiveland, som også var aktiv i de frilynte ungdomslagene. I 1900 var han sentral i etableringen av fylkeslaget Varden, der han fram til 1906 var styremedlem. Dette ble utgangspunktet for et nett av nyhetsmedarbeidere i distriktet som sammen med partiet Venstre var avisens beste støttespillere.
Avisen ble raskt distriktets mest innflytelsesrike avis og var størst i utbredelse. Indlandsposten var en betydelig debattarena og hadde profil som et næringslivsorgan med særlig vekt på jordbruket. I 1908 overtok Kleiveland Stavanger Avis og flyttet fra Kongsvinger. Faktor Karl Engebretsen tok da over Indlandsposten, og sammen med sine fire sønner drev han avisforetaket og et betydelig trykkeri videre. Høsten 1914 kom den ut som dagsavis.
Ved 25-årsjubileet ble avisen hyllet for kampen den førte for unionsoppløsningen i 1905. Avisen var hjemlig og distriktsorientert, men aldri en snever lokalavis. Den var internasjonalt orientert og skulle i 1914 bringe fram gode «karter fra Krigsskuepladsen», som det het i reklamen.
I mellomkrigstiden inntok den en klassisk Venstre-posisjon i striden med de andre borgerlige partiene, den fordømte arbeiderbevegelsens klasseagitasjon, og i 1937 var avisen kritisk til resultatene av kriseforliket som hadde ført til økt skatt og voksende offentlige utgifter.
Stoppet under andre verdenskrig
Etter invasjonen av Norge i april 1940 mante avisen til ro, men var entydig i fordømmingen av Vidkun Quislings regjeringskupp og av okkupasjonen. Den meddelte den lokale mobiliseringsordren, men to dager seinere stanset avisen. Den startet igjen i mai og skrev at «av avisens personale har seks mann vært ute», som eneste forklaring på oppholdet.
Avisen hedret dem som falt i kamp mot tyskerne, og framhevet lottenes krigsinnsats. Holdningen var patriotisk, og rett før årsskiftet ble avisen fratatt offentlige annonser, og i juli 1941 ble den stoppet.
Høsten 1945 forsøkte avisen å starte på nytt og inngikk avtale med Hedemarkens Amtstidende (H), som også var blitt stanset, om felles utgivelse av Indlandsposten. Hedemarkens Amtstidende var fratatt trykkeriet som var overlatt til Kongsvinger Arbeiderblad (Glåmdalen). Avtalen skulle ikke innebære politisk samrøre, og Høyre og Venstre opprettet hvert sitt redaksjonsutvalg. Tekniske problemer gjorde imidlertid at avisen måtte gi seg.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 2300 |
| 1932 | 2000 |
Fakta
- Indlandsposten: første utgave 1. oktober 1897.
- Utkom ikke i perioden 11. april–20. mai 1940.
- Foreløpig siste nummer: 9. juli 1941.
- Utkom 11. september–10. oktober 1945.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.