Ingrid Bergman var en svensk film- og teaterskuespiller som vant tre Oscar-priser. Hun var kjent for sitt naturlige talent og jobbet med flere av filmindustriens største regissører og skuespillere.
Ingrid Bergman
Faktaboks
Ingrid Bergman
- Født
- 29. august 1915, Stockholm
- Død
- 29. august 1982, London
Ingrid Bergman og Cary Grant i Hitchcocks film Notorious fra 1946.
Filmens klassiske periode var en storhetstid både for sjangerfilmen og hverdagsskildringen. I scenen fra Casablanca (1942) ser vi fire av 1940-årenes mest kjente filmstjerner på ett brett, (f. v.) Humphrey Bogart, Claude Rains, Paul Henreid og Ingrid Bergman.
arthaus.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Fra Stockholm til Hollywood
Bergman forlot Dramatens elevskole i Stockholm for å spille i film, og gjorde lykke i Gustaf Molanders Intermezzo (1936). Hun reiste til Hollywood i 1939 på invitasjon fra David O. Selznick for å spille i den amerikanske versjonen av Intermezzo (1940) og debuterte på Broadway i 1940 i Ferenc Molnárs Liliom.
Bergman ble umiddelbart en suksess i USA takket være sitt talent og sjarmerende fremtoning. Hun viste seg raskt som en betydelig skuespillerinne mot Hollywoods fremste mannlige filmstjerner, som Spencer Tracy i Dr. Jekyll and Mr. Hyde (1941), Humphrey Bogart i Casablanca (1942), Gary Cooper i For Whom The Bell Tolls (Klokkene ringer for deg, 1943), Charles Boyer i Gaslight (Gasslys, 1944, Oscar-pris), Gregory Peck i Spellbound (Trollbundet, 1945) og Cary Grant i Notorious (1946). De to sistnevnte i regi av Alfred Hitchcock.
I 1945 ble Bergman amerikansk statsborger, men hun ble utsatt for hets da hun i 1950 forlot sin mann og datter i USA for å gifte seg med den italienske regissøren Roberto Rossellini. Etter å ha samarbeidet i en serie filmer, blant annet Stromboli (1950) og Viaggio in Italia (1953), ble de skilt i 1958.
Comeback og Oscar-priser
Bergman gjorde comeback i Jean Renoirs Elena et les hommes (1956) og Anatole Litvaks Anastasia (1956; Oscar-pris). Hun vant en overraskende Oscar for birollen som den naive svenske misjonæren i Murder on the Orient Express (Mord på Orientekspressen, 1974) og ble nominert for innsatsen i Höstsonaten (1978), som ble hennes eneste samarbeid med Ingmar Bergman (til tross for navnet var de ikke i slekt). Videre ble hun nominert for sine hovedroller i For Whom The Bell Tolls, The Bells of St. Mary's (1945) og Joan of Arc (1948).
Hennes siste film ble TV-filmen A Woman Called Golda (1982), hvor hun portretterte Golda Meir. Bergman vant både en Emmy og Golden Globe for innsatsen, men døde av kreft kort tid etter.
Hun er mor til Isabella Rossellini og utga selvbiografien Ingrid Bergman – My Story i 1980.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
-
Roberto Rosselini og Ingrid Bergman på terrassen ved villaen deres i Santa Marinella nord for Roma, september 1950. -
Ingrid Bergman
Ukjent.Lisens: Begrenset gjenbruk -
Ingrid Bergman i filmen A Walk in the Spring Rain, fra 1969.
Ukjent.Lisens: Begrenset gjenbruk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.