Alfred Hitchcock var en britisk filmregissør, som arbeidet i siste halvdel av sin karriere i Hollywood. Hitchcock var den psykologiske thrillerens oppfinner og overlegne mester. Filmene hans ble ofte både store publikums- og kritikersuksesser, blant annet Rear Window (Vindu mot bakgården, 1954), Vertigo (1958), North by Northwest (Med hjertet i halsen, 1959) og den makabre Psycho (1960).
Alfred Hitchcock
Faktaboks
Alfred Hitchcock
Alfred Joseph Hitchcock
- Uttale
-
hitʃkåk
- Født
- 13. august 1899, Leytonstone, Essex (nå i London)
- Død
- 29. april 1980, Bel Air, Los Angeles, USA
Alfred Hitchcock, 1956
Scene fra den kjente Hitchcock-grøsseren Psycho fra 1960. Den gale motelleieren Norman Bates, spilt av Anthony Perkins, sees i silhuett mot kveldshimmelen utenfor sitt meget skumle hus.
Av
Norsk Filminstitutt/KF-arkiv ※.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Hitchcock instruerer Tippi Hedren under innspillingen av Marnie fra 1964.
Den britiske perioden
I 1920 ble Hitchcock ansatt i London-avdelingen til Hollywood-selskapet Famous Players-Lasky som formgiver av stumfilmenes mellomtekster. Han ble regiassistent i 1922 og regidebuterte med The Pleasure Garden (1925). Hans andre film, The Mountain Eagle (1926), fikk liten oppmerksomhet (og er gått tapt), men hans tredje film, The Lodger (1926), om en kvinne som tror at leieboeren er Jack the Ripper, viste allerede Hitchcocks evne til å antyde det makabre under en hverdagslig eller idyllisk overflate. Her opptrådte han også selv for første gang i en liten statistrolle, noe som ble en fast «signatur».
Blackmail (Utpressing, 1929), om en kvinne som dreper en mann i selvforsvar, ble den første britiske lydfilmen. Her begynte han å utvikle sin egen form for psykologisk kriminaldrama.
Spionfortellinger
Etter en håndfull mindre vellykkede filmer i diverse sjangre ble han lagt merke til internasjonalt med en serie briljant iscenesatte spionhistorier: The Man Who Knew Too Much (Mannen som visste for meget, 1934, nyinnspilt i 1956), The Thirty-Nine Steps (De 39 trinn, 1935), Secret Agent (Hemmelige agenter, 1936), Sabotage (London i fare, 1937) og The Lady Vanishes (En kvinne forsvinner, 1938). Alle filmene har typiske Hitchcock-elementer, som konfrontasjoner mellom uskyld og onde intriger, personer som trekkes inn mot sin vilje, trusler som manifesterer seg når det er minst ventet, og omverdenens dobbelthet – alt skildret med ironisk distanse.
I Hollywood
I Hollywood fikk Hitchcock umiddelbar suksess med Rebecca (1940), etter Daphne du Mauriers roman, hvor det romantiske «dameroman»-sujettet ble tilført psykologiske spenningselementer med røtter i 1800-tallets skrekkromaner. Deretter fulgte en serie kriminaldramaer med sterk vekt på hovedpersonenes psykologi, ofte med en lett gjenkjennelig makaber touch.
Blant høydepunktene er Shadow of a Doubt (I tvilens skygge, 1943), med Joseph Cotten som kvinnemorder, Notorious (1946) hvor Ingrid Bergman og Cary Grant infiltrerer et nazistisk nettverk i Brasil, og Strangers on a Train (Farlig reisefølge, 1951), etter Patricia Highsmiths debutroman, om en psykopat som vil begå den perfekte forbrytelsen ved å «bytte mord» med en fremmed mann han møter på toget.
Hitchcock i farger
Hitchcock utnyttet fargefilmen med samme psykologiske intensitet, som i skildringen av mannen som fantaserer om det som skjer bak naboenes vinduer i Rear Window (Vinduet mot bakgården, 1954), eller i den monumentale mosaikken av angst, skyld og erotisk besettelse i Vertigo (1958). Ironien kommer igjen til uttrykk i North by Northwest (Med hjertet i halsen, 1959) hvor Grant er den kultiverte reklamemannen som plutselig befinner seg på vill flukt fra politiet.
Med Psycho (1960) og The Birds (Fuglene, 1963) tok det makabre overhånd, mens med Marnie (1964) forsøkte han å skape et dybdepsykologisk kriminaldrama. Etter et par agentfilmer som mest var uengasjerte bidrag til den kalde krigen, laget han deretter – under stor publisitet i hjembyen London – den morbide politihistorien Frenzy (1972) og avsluttet karrieren med Family Plot (Arven, 1976).
Hitchcock produserte for TV (og regisserte unntaksvis selv) de populære kriminalseriene Alfred Hitchcock Presents (1955–1962, for CBS) og The Alfred Hitchcock Hour (1962–1965, for NBC), hvor hver episode innledes med en ironisk monolog ved ham selv.
Psykologiens mester
Hitchcock står som den psykologiske thrillerens oppfinner og suverene mester. Med sin stoiske og ironiske tone overfor det skumle og makabre er filmene påvirket av 1800-tallets britiske skrekkromaner og av detektivfortellingen i tradisjonen fra Conan Doyle og Chesterton.
Men Hitchcock er ikke interessert i kriminalgåten som sådan – han avslører gjerne tidlig hvem som er den skyldige – og er i sine spionthrillere likegyldig til objektet som er intrigens opphav. I stedet fokuserer han på fortellingens psykologiske momenter, ofte innenfor rammen av et dobbeltspill.
Kunsten å iscenesette
Mange har lest inn en moderne verdensanskuelse i Hitchcocks skildringer av rollebytter, splittethet og angsten overfor de hemmelige kreftene som skjuler seg under tilværelsens ordnede overflate. Tematikken understøtter han med en iscenesettelseskunst som er forberedt ved nøye utarbeidede bildemanus og suggererende realisert til minste detalj.
Blant Hitchcocks viktigste støttespillere var ektefellen Alma Reville (1900–1982), opprinnelig klipper og siden manusforfatter, og fra 1950 den amerikanske fotografen Robert Burks (1909–1968). Bernard Herrmann skrev særegen musikk til flere av filmene.
I løpet av karrieren ble Hitchcock hedret med ærespriser fra akademiene bak Oscar-prisen (1968), Bafta (1971) og Golden Globe (1972).
Et utvalg spillefilmer
| År | Tittel | I hovedrollene |
|---|---|---|
| 1926 | The Lodger | Ivor Novello, Malcolm Keen, June, Marie Ault |
| 1929 | Blackmail | Anny Ondra, Sara Allgood, John Longden |
| 1934 | The Man Who Knew Too Much (Mannen som visste for meget) | Leslie Banks, Edna Best, Peter Lorre |
| 1935 | The Thirty-Nine Steps (De 39 trinn) | Robert Donat, Madeleine Carroll, Peggy Ashcroft |
| 1936 | Secret Agent (Hemmelige agenter) | John Gielgud, Robert Young, Peter Lorre, Madeleine Carroll |
| 1937 | Sabotage (London i fare) | Oscar Homolka, Sylvia Sidney |
| 1938 | The Lady Vanishes (En kvinne forsvinner) | Margaret Lockwood, Michael Redgrave, May Whitty, Paul Lukas, Naunton Wayne, Basil Radford |
| 1940 | Rebecca | Joan Fontaine, Laurence Olivier, George Sanders, Judith Anderson, Nigel Bruce |
| 1940 | Foreign Correspondent (Kriminalreporter Jones) | Joel McCrea, Laraine Day, Herbert Marshall, Albert Basser an, Edmund Gwenn, George Sanders |
| 1941 | Suspicion (Mistanke) | Joan Fontaine, Cary Grant, Nigel Bruce, Cedric Hardwicke, May Whitty |
| 1943 | Shadow of a Doubt (I tvilens skygge) | Joseph Cotten, Teresa Wright, Hume Cronyn |
| 1944 | Lifeboat (Livbåten) | Talullah Bankhead, Walter Slezak, Henry Hull, John Hodiak, William Bendix |
| 1945 | Spellbound (Trollbundet) | Ingrid Bergman, Gregory Peck, Leo G. Carroll, Michael Chekhov |
| 1946 | Notorious | Ingrid Bergman, Cary Grant, Claude Rains, Louis Calhearn |
| 1948 | Rope (Repet) | James Stewart, John Dall, Farley Granger |
| 1951 | Strangers on a Train (Farlig reisefølge) | Robert Walker, Farley Granger, Ruth Roman, Leo G. Carroll, Patricia Hitchcock, Marion Lorne |
| 1953 | I Confess (Jeg tilstår) | Montgomery Clift, Anne Baxter, Brian Aherne, Karl Malden, O. E. Hasse |
| 1954 | Dial M for Murder (Ring politiet) | Ray Milland, John Williams, Grace Kelly, Robert Cummings |
| 1954 | Rear Window (Vinduet mot bakgården) | James Stewart, Grace Kelly, Raymond Burr, Thelma Ritter |
| 1955 | To Catch a Thief (Tyv fanger tyv) | Cary Grant, Grace Kelly, Jessie Royce Landis, John Williams |
| 1956 | The Man Who Knew Too Much (Mannen som visste for meget) | James Stewart, Doris Day, Bernard Miles, Mogens Wieth |
| 1957 | The Wrong Man (Feil mann) | Henry Fonda, Vera Miles, Anthony Quayle |
| 1958 | Vertigo | James Stewart, Kim Novak, Barbara Bel Geddes |
| 1959 | North by Northwest (Med hjertet i halsen) | Cary Grant, Eva Marie Saint, James Mason, Jessie Royce Landis, Martin Landau, Leo G. Carroll |
| 1960 | Psycho | Anthony Perkins, Vera Miles, John Gavin, Janet Leigh, Martin Balsam |
| 1963 | The Birds (Fuglene) | Tippi Hedren, Rod Taylor, Jessica Tandy, Suzanne Pleshette |
| 1964 | Marnie | Tippi Hedren, Sean Connery, Martin Gabel, Diane Baker, Louise Latham |
| 1972 | Frenzy | Jon Finch, Alec McCowen, Barry Foster, Vivien Merchant, Anna Massey |
| 1976 | Family Plot (Arven) | Karen Black, Bruce Dern, Barbara Harris, William Devane |
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Braad Thomsen, Christian: Hitchcock: hans liv og film, 1990
- Krohn, Bill: Hitchcock at Work, 2000
- Krohn, Bill: Hitchcock at Work, 2003
- McGilligan, Patrick: Alfred Hitchcock: A Life in Darkness and Light, 2003
- Rothman, William: Hitchcock: The Murderous Gaze, 1982
- Sloan, Jane: Alfred Hitchcock: A Filmography and Bibliography, 1995
- Spoto, Donald: The Dark Side of Genius: The Life of Alfred Hitchcock, 1983
- Taylor, John Russel: Hitch: The Life and Work of Alfred Hitchcock, 1978
- Truffaut, François: Hitchcock, revised edition, 1986
- Wood, Robin: Hitchcock's Films Revisited, 1989
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.