Iridium

I tillegg til tradisjonelle telefonitjenester og lav-rate dataoverføring (inntil 2,4 kbps, kilobits per sekund) i første generasjon, kan Iridium nå levere et videre spekter av tjenester. Dette inkluderer maskin-til-maskin meldingstjenester (SBD) og ulike datatjenester for maritime og landbaserte kunder, samt luftfart.

Avhengig av hvilket utstyr brukeren har – terminaler og antenner – kan Iridium levere ulike tjenestetyper med datarater fra 22 kbps opp til 704 kbps. Systemet har blitt faset inn gjennom 2019 og 2020, og hastighetene har økt stegvis. En 1408 kbps-tjeneste er støttet av nettverket, men ikke satt i drift per november 2020. Radiolinken mellom brukeren og satellittene går over L-bånd. Krysslink mellom satellitter og mellom satellitt og bakkestasjon går over Ka-bånd.

Hver satellitt er hele tiden krysskoblet til fire andre satellitter, to i samme baneplan (nabo foran og bak) samt to i et nærliggende plan. På den måten kan en bruker kobles til en bakkestasjon gjennom en eller flere satellitter. Konstellasjonen sikrer at ethvert område av jordoverflaten til enhver tid er dekket av minst én satellitt.

Systemet ble planlagt av Motorola Inc. i midten av 1980-årene, og oppskytningen av satellittene for Iridium LLC begynte i mai 1997. Etter en investering på omkring fem milliarder dollar førte høye operasjonskostnader og dyre brukerpriser til at selskapet gikk konkurs. En stund var det fare for at satellittene måtte tas ned destruktivt. I desember 2000 opprettet imidlertid en gruppe investorer under ledelse av Dan Colussy selskapet Iridium Satellite LLC, som overtok systemet med bakkeutstyr for 25 millioner dollar. Operasjon for det amerikanske forsvaret ble startet opp i slutten av 2000, kommersielle tjenester over et vidt spekter 28. mars 2001.

• datakommunikasjon
• satellittkommunikasjon
• Globalstar
• Orbcomm

• Iridiums nettsider