J. D. Salinger

J.D. Salinger ble født inn i en jødisk familie, selv om moren ikke hadde jødisk bakgrunn, men forandret navnet sitt og tilpasset seg regler og krav i det jødiske miljøet. Faren var handelsmann, og familien bodde sentralt og fint – fra 1932 på Park Avenue på Manhattan. Der vokste Jerome opp med sin eldre søster, Doris, og gikk på privatskoler i nærheten. Han var en del av fektelaget på privatskolen, bidro i skoleavisen og var med i flere skuespill. Salinger har innrømmet at boken The Catcher in the Rye langt på vei var selvbiografisk og bygde på hans egen oppvekst på Manhattan, New York.

Salinger skulle nok gjerne ha blitt skuespiller, men ble sendt til et militærakademi hvor han ble uteksaminert i 1936. Etterpå ble han av faren sendt til Europa for å lære om import av og handel med kjøtt, men det var en karriere han brått avsluttet. I stedet studerte han litt tilfeldig ved et college i Pennsylvania før han i 1939 oppholdt seg ved Columbia University og fulgte kurs i kreativ skrivning under redaktøren for magasinet Story. Salingers debut kom nettopp der, i 1940.

Men Salinger hadde satt seg høyere mål og begynte å sende noveller til The New Yorker. En av disse ble antatt i 1941 – «Slight Rebellion off Madison» – men krigshendelsene gjorde at den ikke ble trykt der før i 1946. Novellens hovedperson heter Holden Caulfield, og slik sett er denne teksten viktig for utviklingen av forfatterskapet. Men i forfatterens liv var det alt annet enn litteratur som kom til å være viktig. Salinger ble innkalt til tjeneste i hæren våren 1942, og var i aktiv tjeneste gjennom så vel D-dagen som de store slagene som ledet fram til Tysklands fall. Etter det var han med på etterretningsarbeid i Tyskland, der han også giftet seg og kom hjem med sin nye kone i 1946. Åtte måneder senere var hans første ekteskap imidlertid over.

Salinger bodde på Manhattan fram til 1953 da han kjøpte seg en eiendom i Cornish, New Hampshire. Her trakk han seg tilbake fra alt liv i rampelyset, og gjemte seg ifølge mytene bak et høyt plankegjerde og gjorde seg utilgjengelig. Men helt isolert var han hverken da eller senere. Han giftet seg på nytt i 1955, med Claire Douglas og de fikk to barn. Datteren Margaret Salingers memoarbok, Dream Catcher, gir blant annet innsyn i alle de skiftende trosretninger – fra Zen-buddhisme til Christian Science, som Salinger fikk kona med på – og tar oppgjør med noen av mytene om den tilbaketrukne og hemmelighetsfulle forfatter som tidlig sluttet å publisere. Ekteskapet ble oppløst i 1967. I en periode på ti måneder i 1972 bodde 18-årige Joyce Maynard sammen med Salinger, før forholdet tok en brå slutt. Mot slutten av 1980-tallet giftet Salinger seg for tredje gang med sykepleieren Colleen O’Neill som var 40 år yngre enn ham. Vi vet lite om privatlivet hans i de mange årene fram til hans rolige død av naturlige årsaker i 2010, men vi vet de var fylt av krangler, rettssaker og kamp for nettopp å få være i fred og beskytte det han allerede hadde skapt. Det er nesten uforklarlig at han aldri sa ja til filmatiseringen av The Catcher in the Rye, tross utallige tilbud, men med sine skuespillerdrømmer fra unge år, er det blitt sagt at det for ham var utenkelig at noen andre enn han selv spilte rollen som Holden Caulfield.

Salingers forfatterskap tok først av etter 1946, med den første novellen i The New Yorker, og enda mer da «A Perfect Day for Bananafish» ble trykt der i 1948. Etter å ha blitt refusert en rekke ganger, ble de fleste av novellene hans trykt nettopp i dette magasinet. En samling med sju noveller fra The New Yorker, sammen med to de hadde refusert, kom ut i bokform i 1953 under den enkle tittelen Nine Stories. Boken solgte uvanlig godt til novellesamling å være – kanskje først og fremst fordi de var skrevet av forfatteren av The Catcher in the Rye?

Salinger publiserte nesten ingenting mer i løpet av 1950-tallet. Det kom to noveller på trykk i 1955 og én i 1957 og i 1959. Disse ble så samlet og gitt ut i to samlinger: Franny and Zooey (1961) og Raise High the Roof Beam, Carpenters and Seymour: An Introduction (1963). Salinger hadde planer om å gjøre mye mer ut av den fiktive Glass-familien som ble introdusert i «A Perfect Day for Bananafish», og sa selv at han på ingen måte var ferdig med serien om denne familien. Men det kom bare en tekst til – den lange novellen «Hapworth 16, 1924» (The New Yorker, 1965). Forfatteren planla å skrive mye mer om «en nybyggerfamilie i New York i det 20. århundre, familien Glass. Det er et langsiktig prosjekt, avgjort ærgjerrig, og faren for at jeg skal komme til å gå i stå før eller senere … er virkelig nok.» Han gikk kanskje i stå, men ryktene vil ha det til at Salinger skrev hele tiden, uten å bry seg om å publisere. I Franny and Zooey ble det på omslaget trykt følgende (på norsk bak i boken): «Det er min kjetterske oppfatning at forfatterens følelse av personlig anonymitet er den nest-verdifulleste ting han har fått på hjemlån i sine arbeidsår.» Det som måtte være av upublisert materiale, er ennå ikke blitt gitt ut, selv om arvingene har lovt at det skal skje.

• The Catcher in the Rye (1951). Norske utgaver: Hver tar sin – så får vi andre ingen (1952). Oversatt av Åke Fen. Redderen i rugen (2005). Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen.
• Nine Stories (1953) – norsk utgave: Ni noveller (1979)
• Franny and Zooey (1961) – norsk utgave: Franny og Zooey (1962)
• Raise High the Roof Beam, Carpenters and Seymour: An Introduction (1963)
• Three Early Stories (2014)

• Paul Alexander, Salinger: A Biography (1999)
• Ian Hamilton, In Search of J. D. Salinger (1988)
• Joyce Maynard, At Home in the World (1998)
• Margaret Salinger, Dream Catcher: A Memoir (2000)

• USAs litteratur