JAKO

Ole Jakobson (1818–1863) var født på Nes i Hedmark under fattige kår. Som 9-åring måtte han prioritere gårdsarbeid heller enn skolearbeid. Etter konfirmasjonen ble den unge Jakobson gårdsgutt. Da han fylte 18 år, begynte han som hjulmakerlærling i hovedstaden. Etter tre år var han utlært.

Jakobson var dyktig i faget, men likevel ønsket han å drive med andre ting. Senere fikk han stilling som vaktmester ved Oslo katedralskole. Der fikk han tilgang på aviser og bøker som handlet om tekniske nyvinninger. På egenhånd lærte han seg både engelsk og tysk for å kunne lese utenlandsk litteratur. I kjelleren fikk han innredet et verksted for å reparere ting på skolens regning.

Etter at Ole Jakobson fikk ansatt en hjelpearbeider i 1845, etablerte han samtidig firmaet som senere fikk navnet O. Jakobsons Maskinverksted. To år senere reiste han på oppdrag for en fabrikant til England for å skaffe ham en spikermaskin. Etterpå fikk han i oppdrag å lage en mye større spikermaskin for den samme fabrikanten. Resultatet var meget vellykket.

I 1851 fikk han innvilget et reisestipend av kongen, noe som gjorde det mulig å studere landbruksmaskiner i England og Skottland.

Omkring 1854 sluttet Jakobson som vaktmester på katedralskolen, og han skaffet en eiendom hvor han anla et moderne verksted. Kort tid etterpå averterte firmaet for ulike varer og tjenester i hovedstadens aviser. En annonse fra 1857 viser variasjonen av hva som var til salgs. Dampmaskiner, bokbinderpresse, dreiebenker, maltvalser, turnipskjæremaskiner, og mye annet var i utvalget. Maskinene var både av norsk og engelsk produksjon.

I 1862 begynte verkstedet å annonsere for en harv, patentert av Ole Jakobson. Den var i 1859 blitt premiert under landbruksmøte i Trondheim 1859. Under deltakelsen på verdensutstillingen i London 1862 fikk firmaet gullmedalje for sin harv.

I 1862 døde Ole Jakobson. Fordi sønnene var alt for unge overtok enken Guri Jakobson verkstedet. I mellomtiden hadde andre ansvar for den tekniske ledelsen ved bedriften. En kort tid var sønnen Otto Gustav Jakobson knyttet til firmaet, men han døde allerede i 1873. Samme år overtok August Herman Jakobson ledelsen. Han var den yngste av de to sønnene til Ole Jakobson. Denne hadde da vært i USA og studert maskinteknikk. Han videreførte arven etter faren, deltok på utstillinger og utvidet verkstedet. I denne perioden ble det produsert damplokomobiler, mursteinspresser og fikk agentur for det engelske landbruksmaskinfirmaet Clayton & Shuttelworth.

Etter August Herman døde i 1885 overtok hans kone Olivia Jakobson selskapet. Hun var driftig og energisk, og drev verkstedet med en verksmester som teknisk leder. Under hennes ledelse vokste antallet ansatte kraftig. Olivia giftet seg senere med eieren av Bentse Brug. I 1894 valgte hun å selge verkstedet til et interessentselskap, bestående av blant annet O. O. Brevig, som i 1889 ble knyttet til bedriften som verksmester.

I 1890-årene produserte verkstedet bygningutstyr, som elektriske heiser, smijernsporter, jerntrapper, gelendere, og mye mer.

Grunnet økonomiske nedgangstider ble verkstedet i 1901 overtatt av Industribanken, som etter dennes konkurs kom under Norges Banks administrasjon. I 1909 gikk verkstedet over til et aksjeselskap. Hovedaksjonæren L. A. Gjersøe ble samtidig selskapets administrerende direktør.

Under Gjersøes ledelse ble selskapet rasjonalisert og virksomheten lagt om til serieproduksjon. I 1912 utviklet han den første norske betongblandemaskinen. Blant verkstedets hovedartikler var betongblanderen JAKO av type R. C – 310.

Grunnet første verdenskrig vokste O. Jakobsons Maskinverksted kraftig, da tilgangen på importerte maskiner var sterkt begrenset. Damplokomobiler og sagbruksmaskiner var blant produktene som solgte best. I 1916 ble det også oppført et nytt og moderne plate-, kjele- og sveiseverksted.

I 1930 registrerte O. Jakobsons Maskinverksted «JAKO» som varemerke for alle sine produkter.

Som resultat av økonomiske vanskeligheter i norsk jernindustri tidlig i 1930-årene begynte verkstedet utvide virksomheten med å produsere vaskemaskiner for elektrisk oppvarming. Sentrifuger og tørkeskap var andre elektriske innretninger som ble levert til hoteller, sykehus og institusjoner. I 1940-årene var fabrikasjonen av vaskemaskiner vokst til å bli en viktig del av selskapets produksjon.

I 1944 døde L. A. Gjersøe. Dermed var en viktig æra i selskapets historie over.

Etter andre verdenskrig vokste produksjonen av vaskemaskiner og annet spesialisert utstyr for vask og renhold av klær og tøy. Med årene har selskapet som nå heter JAKO blitt landets største totalleverandør av maskiner og utstyr til den norske vaskeribransjen.

• mekanikk

• JAKO — nettside

• Pedersen, Philip (1945). O. Jakobsons maskinverksted A/S gjennom 100 år : 1845-1945, Verkstedet