James Franck

I 1913 ble han, sammen med Gustav Hertz, berømt for eksperimenter som viste eksistensen av energinivåer i kvikksølvatomer, når disse ble bombardert med elektroner med kjent energi. Resultatene ble kjent omtrent samtidig med at Bohr offentliggjorde sin atomteori, og ble straks oppfattet som en bekreftelse av teorien. I 1925 fikk Franck og Hertz Nobelprisen i fysikk for dette arbeidet.

Franck er også kjent for en rekke andre grunnleggende arbeider innen atomfysikk og spektroskopi.

Til tross for at han var jøde, fikk han på grunn av sitt ry lov å fortsette i sin stilling etter at Adolf Hitler var kommet til makten i Tyskland i 1933, men i et brev til kulturministeren stilte han seg solidarisk med andre jøder, og han måtte derfor forlate Tyskland.

I begynnelsen av andre verdenskrig var han engasjert i arbeidet med å nyttiggjøre kjernefysisk energi, men han ville ikke delta i fremstillingen av atomvåpen. Da han våren 1945 fikk kjennskap til at en ekspertkomité av militære og fysikere hadde bestemt at den første kjernefysiske bomben skulle slippes over Japan, sendte han og seks andre kjente vitenskapsmenn et memorandum, den såkalte Franck-rapporten, til krigsministeriet. I dette advarte de sterkt mot bruken av det nye våpenet. Også senere deltok Franck aktivt i arbeidet for kontroll av kjernefysisk energi.