Jean Gabin

Han vokste opp i Mériel i Val-d'Oise. Gabin var opprinnelig kabaretskuespiller og opptrådte før første verdenskrig på Folies-Bergère og Moulin Rouge, blant annet mot Mistinguett. Etter filmdebuten i 1930 fikk han snart en unik posisjon i fransk film, først og fremst takket være roller hvor han utleverte tragiske hverdagsskjebner med fortettet kraft og umiddelbar lidenskap.

Blant høydepunktene kan nevnes rollene i Jean Renoirs La grande illusion (Den store illusjon, 1937) og La bête humaine (Menneskedyret, 1938), Julien Duviviers Pépé le Moko (Pepe fra Marseille, 1936), og Marcel Carnés Le quai des brumes (Tåkekaien, 1938) og Le jour se lève (Dagen gryr, 1939).

Etter et opphold i Hollywood under okkupasjonen opptrådte Gabin mest på scenen. Men etter hvert gjenerobret han sin posisjon som en av Frankrikes mest populære filmskuespillere, oftest i roller som middelaldrende menn med stor autoritet i filmer som La Marie du port (Begjær, 1949), French Can-Can (1955), Maigret tend un piège (Maigret legger en felle, 1958; oppfølgere i 1959 og 1963), etter Georges Simenon, hvor Gabin spilte tittelrollen, og Le Chat (Når kjærligheten dør, 1971; Sølvbjørnen).

• film i Frankrike
• Hollywood
• kabaret
• filmens historie