Joshua Reynolds

Joshua Reynolds var en britisk maler. Ved siden av Thomas Gainsborough var han den betydeligste i siste halvdel av 1700-tallet.

Han begynte sin utdannelse hos Thomas Hudson i 1740–1743, senere foretok han blant annet en studiereise til Italia. Etter 1752 oppholdt han seg vesentlig i London, hvor han var med på å grunnlegge Royal Academy og ble dets første president i 1768–1790. I 1789 begynte synet å svikte, og i 1790 leverte han det siste av sine berømte Discourses (akademiforedrag) (bind 1–7 utgitt 1778, Complete Works 1824).

Reynolds mottok sterke inntrykk fra italiensk renessanse, Rafael, Tintoretto, Veronese og manierister som Reni og Domenichino, men beundret også Rembrandt, Rubens og van Dyck. Hans stil var i ungdommen meget naturtro, men utviklet seg i alderdommen til full malerisk frihet. Særlig i skildringen av kvinner og barn hevet han sitt portrettmaleri til de store høyder; alltid i finstemt sammenheng med naturen som bakgrunn, gjerne intimt, men ikke sentimentalt.

Blant hans mest kjente arbeider er Nelly O'Brien (1760, Wallace Collection), Samuel Johnson (1772, National Gallery), Lady Siddons (1783, Dulwich Gallery) samt tallrike selvportretter.

Med sin bakgrunn i et intellektuelt miljø og sin sosiale omgang bidrog Reynolds mer enn noen annen til å høyne kunstneryrkets status i Storbritannia. Han spilte en stor rolle som smaksdommer og reflekterer utviklingen fra barokken frem mot romantikken.

Blant hans øvrige skrifter kan nevnes On the True Idea of Beauty i The Idler (1759–60).