Julian Assange

Julian Assange hadde en omflakkende barndom med sin mor, Christine Hawkins. Hans etternavn er tatt fra Christines andre ektemann, Assanges stefar Brett Assange. Familien flyttet mye, og Assange var derfor mer selvlært enn skolelært. Han ble tidlig interessert i vitenskap og datamaskiner, og studerte senere realfag og IT ved universitetet i Queensland, senere i Melbourne, men uten å fullføre en akademisk grad.

Han giftet seg tidlig og fikk sitt første barn allerede som 18-åring, men ble skilt kort tid etterpå. Under asyloppholdet ved den ecuadorianske ambassaden fikk Assange to barn med en av sine advokater, svensk-spanske Stella Moris, og i 2022 giftet de seg mens han fremdeles satt fengslet i London.

Som tenåring begynte Assange å kalle seg «Mendax» – fra den romerske poeten Horats splendide mendax, «nobelt uærlig» – og ble kjent som en hacker som kunne bryte seg inn i de vanskeligste datasystemer. Han var med på å grunnlegge en gruppe kalt «International Subversives» på slutten av 1980-tallet og hacka datasystemer i Europa og USA, inkludert nettverk tilhørende Pentagon og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.

Assange ble arrestert for hacking av australsk politi i 1991, tilsto og ble dømt for forholdene i 1996. Siden hackingen ikke ble ansett for å være ondartet, og også på grunn av en problematisk oppvekst, slapp Assange fengselsstraff.

På 1990-tallet samarbeidet Assange om en bok kalt Underground (1997) med forfatter Suelette Dreyfus, hvor han beskrev hackerkulturens «gylne regler»: «Ikke ødelegg datasystemene du bryter deg inn i (inkludert det å «kræsje» dem); ikke endre informasjonen i systemene (med unntak av å endre loggen for å skjule dine spor); og del informasjonen».

Assanges politiske ståsted utviklet seg ikke langs en høyre-venstreakse, men heller som en filosofi basert på kampen mellom individet og staten, og har både anarkistiske og liberalistiske trekk. Han leste Franz Kafka, Arthur Koestler og Aleksandr Solzjenitsyn, og konkluderte med at lekkasjer av hemmelig informasjon var et viktig verktøy i informasjonskrigen. Han har sjøl tonet ned den politiske profilen og lagt vekt på at saken dreier seg om åpenhet, rettferdighet og ansvarlig maktbruk. Likevel har han mer til felles med venstresida enn høyresida i politikken, og har også fått mer støtte hos politisk progressive og liberale.

I 2006 registrerte Assange domenet WikiLeaks.org i USA. Navnet WikiLeaks er inspirert av Wikipedia, et prosjekt Assange var imponert over. WikiLeaks er en plattform der varslere trygt kan legge fram sine avsløringer. Assange som ledet organisasjonen sier sjøl at nettsidene er et sett av internettsider som det ikke skal være mulig for andre å sensurere. Det skal heller ikke være mulig å spore opp materialets opprinnelse og opphavsperson.

WikiLeaks har hacka seg inn i statsorgan, private storselskap, politiske organisasjoner, og har publisert store mengder informasjon. Det dreier seg om millioner av hemmeligstemplede dokumenter, som omhandlet statlige og private lovbrudd som brudd på menneskerettigheter og korrupsjon. WikiLeaks har samarbeidet med massemedia i flere land og spesielt tett med den britiske avisa The Guardian. Den britiske avisa var med i publiseringen av WikiLeaks' første sak om korrupsjonsbeskyldninger mot tidligere president i Kenya, Daniel Arap Moi. Dette var basert på en hemmeligstemplet rapport fra den kenyanske regjeringen.

Det var imidlertid først i 2010 med publiseringen av graderte amerikanske, militære dokumenter at WikiLeaks ble verdensberømt. Chelsea Manning (den gangen Bradley Manning), som jobbet i etterretning for den amerikanske hæren, sto bak lekkasjen. Manning gav dem blant annet en video fra den amerikanske hæren i Irak, som viser et Apache-helikopters angrep på mennesker som inkluderte barn og journalister fra Reuters. WikiLeaks redigerte videoen og publiserte den i april 2010 under navnet Collateral Murder.

I tillegg publiserte WikiLeaks, også med Manning som varsler, de såkalte Afghanistan war logs og Iraq war logs i 2010 (se krigen i Afghanistan og krigen i Irak). Seinere kom offentliggjøringen av en kvart million interne meldinger skrevet av amerikanske diplomater, og de såkalte Guantánamo files i april 2011. I sin helhet var dokumentene, ifølge en uttalelse fra Europarådet i 2024, med på å avsløre skyggesidene i Vestens krigføring i Midtøsten og tvilsom praksis i internasjonalt diplomati som kunne dekke over krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og internasjonal rett, og korrupsjon og maktmisbruk ellers. En kjent sak var behandlingen av mistenkte terrorister og forholdene rundt det amerikanske Guantánamo-fengselet på Cuba.

I 2016 publiserte WikiLeaks e-poster fra ledelsen i Demokratenes partiorganisasjon, Democratic National Committee (DNC), som viste hvordan ledelsen motarbeidet kandidaturet til Bernie Sanders til fordel for Hillary Clinton (se presidentvalget i USA 2016). Komiteen skal ifølge reglementet forholde seg nøytral under nominasjonsprosessen. Skandalen førte til at flere i komiteen måtte forlate partiorganisasjonen, blant andre lederen for komiteen. Russiske hackere var involvert, og WikiLeaks ble anklaget for å ha fått dokumentene fra russerne, noe Assange har nektet for.

I presidentvalget i 2016 ble Clinton slått med liten margin av republikaneren Donald Trump. Hvor avgjørende skandalen var for utfallet av valget er usikkert, men lekkasjene skapte skurring i den demokratiske partiorganisasjonen og skadet valgkampen til Clinton.

Assange var fra 2010 under etterforskning i USA, og amerikanske myndigheter krevde ham utlevert. Fra 2010 ble han også satt under etterforskning for seksualforbrytelser i Sverige etter et besøk der. Assange bodde og arbeidet på den tiden i London. Da Sverige i 2012 begjærte Assange utlevert fra Storbritannia for å kunne forhøre ham, flyktet han til Ecuadors ambassade i London for å søke om asyl i Ecuador. Assange oppholdt seg i ambassaden fra 2012 frem til april 2019, da britisk politi pågrep ham inne i ambassaden etter invitasjon fra Ecuadors myndigheter. Svensk påtalemyndighet hadde i mellomtiden droppet tre av de fire punktene i siktelsen mot Assange fordi de var foreldet. Senere samme år ble også siktelsen for voldtekt droppet.

Etter at Assange ble pågrepet av britisk politi i 2019, ble han overført til høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London. I januar 2021 ble det bestemt av britisk rett at han ikke skulle overføres til USA, men amerikanske myndigheter anket dommen senere samme år, og det ble bestemt at han likevel skulle utleveres.

I juni 2024 ble han imidlertid satt fri etter en avtale med amerikanske myndigheter. Avtalen innebar at Assange måtte erklære seg skyldig i å ha offentliggjort hemmeligstemplet informasjon. Rettssaken foregikk ved en amerikansk domstol på øya Saipan i Nord-Marianene. Her ble han dømt til 62 måneder i fengsel, men siden straffen allerede var sonet i Storbritannia, kunne han løslates etter rettssaken. Han reiste deretter hjem til Australia.

Varslervirksomheten til Julian Assange og WikiLeaks er kontroversiell og har skapt mye offentlig diskusjon. Kjernen i debatten handler om dilemmaet mellom på den ene siden å trygge statshemmeligheter i forbindelse med nasjonal sikkerhet, krigføring og forsvar, og på den andre siden å skape åpenhet i politiske og administrative beslutningsprosesser. Det siste innebærer at statlig informasjon i størst mulig grad er tilgjengelig for blant annet journalister for å hindre ulovlige statlige handlinger og maktmisbruk.

Styresmaktene i USA har reagert sterkt på WikiLeaks' frislipp av graderte dokumenter, som de mener satte menneskeliv i fare, ikke bare amerikanske og andre lands militære, men også sivile afghanere og irakere som samarbeidet med USA. Lekkasjene av dokumenter fra amerikansk UD skapte diplomatisk skurring mellom USA og andre land som Tyskland, Russland, Kina og Pakistan. Den amerikanske forsvarsministeren, Robert Gates, hevdet at lekkasjene manglet kontekst og uttalte i forbindelse med publikasjonen av videoen «Collateral Murder» at denne videoen er som å se på en krig gjennom et sugerør. En rekke regjeringer i det globale sør, blant annet i Tunisia, ble rammet av avsløringene. Lekkasjene fra WikiLeaks om korrupsjon og maktmisbruk i Tunisia var med og nørte opp under revolusjonen i 2010, og ble startskuddet for et omfattende opprør i Midtøsten og Nord-Afrika, Den arabiske våren.

På den annen side har Assange også fått stor anerkjennelse som varsler hos store deler av den amerikanske og den internasjonale offentligheten. Mange ble bekymret for ulovlige og uetiske handlinger utført av statsmaktene i USA og i andre land. Mange fryktet også for den negative effekten behandlingen av Assange ville ha for varslere og sjølstendig kritisk journalistikk. Protestaksjoner, pengeinnsamlinger og mediekampanjer for å få frigitt Assange fant sted i mange land. Ikke minst har journalister og menneskerettighetsforkjempere engasjert seg i saken. Assange ble tildelt «Martha Gellhorn Prize for Journalism» i 2011 og Ossietzkyprisen i 2023 for å fremme ytringsfrihet.

• etisk hacking
• hacking
• programmering – IT
• varsling
• WikiLeaks