Kamtsjatka-distriktet (Kamtsjatskij kraj) er et føderasjonssubjekt i Russland som inngår i Fjernøsten føderale krets. Kamtsjatka er en halvøy i det nordøstlige Asia, mellom Beringhavet i øst og Okhotskhavet i vest. Regionen har et areal på 370 000 kvadratkilometer. Befolkningstallet er estimert til 287 000 innbyggere (2023). Administrasjonssenteret er Petropavlovsk-Kamtsjatskij.
Kamtsjatka-distriktet
Faktaboks
- Uttale
-
kamtsjatka
Hovedstaden Petropavlovsk-Kamtsjatskij har en god havn med lite is, og er viktig både for fiskeflåten og hovedbase for den russiske marinens stillehavsflåte.
Kamtsjatka har mye vulkansk aktivitet og varme kilder. Her er vulkankomplekset Tolbatsjik, med Ostrij ('spisse') Tolbatsjik til venstre og Plosky ('flate') Tolbatsjik til høyre. Komplekset hadde et større utbrudd i 2012–2013.
Kamtsjatka er et av de russiske føderasjonssubjektene. Russland er en føderasjon som består av områder med ulik status og navn: Republikker («delstater»), oblaster («fylker»), krajer («territorier»), distrikter og føderale byer.
Natur
Kamtsjatka har en stor populasjon av bjørner, og ofte kommer de svært nært på folk.
Gjennom den 1200 kilometer lange halvøya går to parallelle fjellkjeder. Den østlige når i Kljutsjevskaja Sopka opp i 4750 meter over havet, den vestlige i Itsjinskaja Sopka 3621 meter over havet.
De høyeste toppene er vulkaner, som det finnes 120 av; i underkant av 30 er aktive. Vulkanen Sjivelutsj, 3283 meter over havet, har hatt flere kraftige utbrudd på 2000-tallet. Kamtsjatka fortsetter sørover i Kurilenes vulkanrekke. Halvøya har tallrike varme kilder. Kamtsjatkaelva (758 kilometer lang) går i en lengdedal mot nord mellom fjellryggene, og bøyer mot øst ut i havet, i et stort delta.
Vinteren er hard, sommeren kjølig, med tåke langs kysten. Petropavlovsk i sør har en middeltemperatur på −9 °C i februar, 13 °C i august og 770 millimeter årsnedbør. Best er klimaet i Kamtsjatkaelvas dal. Snøgrensen er 1500–1700 meter over havet, og det er store isbreer i nord (til sammen 866 kvadratkilometer). Elvene er islagte halve året. I nord og øst er det tundra, lenger sør skog av gran, lerk og bjørk. Bjørn og ulv er vanlig, og det er også verdifulle pelsdyr som sobel, røyskatt og sjøoter. Rein finnes vill, og i fjellene lever snøsauen. Fuglelivet er meget rikt. Kamtsjatkakrabben, kjent som kongekrabbe i Norge, kommer herfra.
Befolkning, næringsliv og kommunikasjoner
Befolkningen bor vesentlig i byene. Den største byen er Petropavlovsk-Kamtsjatskij med 163 000 innbyggere (2023). Mange driver fiske, særlig etter krabbe og laks. Området har også konservesindustri, sagbruk, torvutvinning og reindrift. Pelsdyrjakten er betydelig. Petroleums- og kullforekomstene er foreløpig ikke utbygd.
Kamtsjatka er en halvøy uten forbindelse over land med resten av Russland. All passasjertrafikk inn og ut av fylket skjer over flyplassen Jelizovo. Varetransport skjer også på skip.
Historie
Kosakken Dezjnjov kom til Kamtsjatka fra nord i 1648. Seinere kom andre russere fra Lena-området over Anadyr. I 1714 ble veien over Okhotsk funnet, og det russiske herredømmet ble befestet. Petropavlovsk-Kamtsjatskij ble grunnlagt under Vitus Berings ekspedisjon i 1740.
Før russerne kom fram til Kamtsjatka, bodde det om lag 13 000 mennesker der. De fleste var itelmener (kamtsjadaler), men det var også aljutorer og korjaker.
Kamtsjakta ble kraftig utbygget i sovjetperioden og fikk en viktig rolle for den russiske stillehavsflåten med havner og reparasjonsverft, blant annet for ubåter.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.